100 prosent hjemmelaget!

Mitt aller nyeste hjemmelagede prosjekt er i hus: To små og helt perfekte frøkner kom til verden forrige onsdag, etter et planlagt keisersnitt. Det ble en fin fødeopplevelse for både mammaen og pappaen, jeg er litt mer usikker på de to som hylte da de ble dratt ut av den varme magen uten forvarsel!

Nå ligger de godt innbyltet i mammas ulltepper, på det lilla lappeteppet. Vi har allerede fått skryt både av overleger og barnepleiere for hjemmestrikken, og det hvite hentesettet passet perfekt til hjemreise en solskinnsdag i mai!


E kom med rompa først ut, veide 3010 gr og er visstnok en tro kopi av mamma... H kom 2 min etterpå, var 48 cm lang og veide 2710 gr. Og ligner veldig på pappa, så vi fikk visst en hver! Tenk at det var disse to som var inni der hele tiden? Tenk at disse to skal være hos oss veldig lenge framover?

Akkurat nå føles det hele ganske overveldende, kaotisk, hektisk og selvfølgelig helt fantastisk! Vi bysser, bærer, mater, pumper, skifter og sover minimalt. Men fy flate som vi koser oss!

UFO? Ikke denne jenta!

Det føles helt uvirkelig, men den tomme kurven kan virkelig ikke lyve. Hvert eneste strikkeprosjekt er avsluttet! Ingen UFO-er, ingen løse tråder, ikke halvferdige gensere som mangler et erme. Ingen knapper som mangler, ingen tepper som egentlig burde vært rekt opp.

Så får vi se hvor lang tid det tar før den er fylt opp igjen. Foreløpig har jeg følelse av at det kan bli litt mindre strikketid i sommer enn det har vært denne vinteren og våren!

Multimedial oppvekst

Jeg er litt mer enn middels interessert i fotografering, og har hyllemeter på hyllemeter med sirlige fotoalbum. De to nye familiemedlemmene fikk sine egne album allerede før vi visste hva slags kjønn de hadde, og jeg har investert i en ny blitz for å sikre blinkskuddene. Batteriene er ladet, og kameraet pent pakket i sykehusbagen.

Filming derimot, er ikke den vordende mammaen like begeistret for. Jeg hater å se meg selv på film, og glemmer helt å bruke videofunksjonen på mitt enkle pocketkamera. Men så husker jeg hvor mye jeg elsker å se på de gamle 8 mm-filmene fra da jeg selv var helt nyfødt, det litt hakkete og skurrete bildet og selvfølgelig lyden som mangler. Nå har jeg disse filmene på dvd, og det er like stas hver gang jeg kommer på å se på dem.

Så om 30 år er det kanskje noen andre som har moro av å se seg selv som nyfødt på film? For selv om disse ungene kommer til å bli gjennomfotografert, er det jo noe eget med levende bilder, til og med jeg forstår det. Så nå har mammaen gått til innkjøp av sitt aller første videokamera, og pakket det også ned i sykehusbagen. For når mulighetene til å få en multimedialt dokumentert oppvekst faktisk finnes, så er det jo dumt å ikke utnytte mulighetene. Og hvem vet, kanskje jeg liker det så godt at jeg godtar å bli filmet litt selv også?

Gratulerer med dagen!

Solen skinner, korpset vekket oss med Ja, vi elsker til flaggheising i bakgården i dag tidlig, og vi har brukt nasjonaldagen til å se på sendinger på TV. Vanligvis er 17. mai litt hektisk (og mye kos!) med pynting, flagg, dress, kjole, frokoster og tog. I år ble det en litt annerledes feiring, men det føles helt riktig å bruke den siste barnløse nasjonaldagen på å sløve på sofaen og å ta livet med ro!

Etterhvert som den snertne selekjolen fra Pickles vokste fram på pinnene, så jeg at det var ikke en hvilken som helst kjole det her, det er jo en ekte nasjonaldagskjole! Med en strikket mørkeblå rosett ble det en kjole i dagens riktige ånd, nå får vi satse på at vi kjenner noen bittesmå snupper som kan bruke den til neste år!

Gratulerer med dagen!
Garn: Pickles Extra Fine Merino
Oppskrift: Snerten selekjole fra Pickles.

Smak av sommer

Når solen skinner og man fremdeles går rundt som en levende rugemaskin, så er det vel lov til å kose seg med jordbær som pålegg? Skikkelig sommersmak!

På oppløpssiden

Vi har kommet over den aller største milepælen i svangerskapet, og har bare fire uker igjen til den ordinære terminen, som er i begynnelsen av juni. Siden belastningen på kroppen er stor når den bærer på to barn av gangen, får tvillinggravide ikke lov til å gå helt til termin, og dermed er det bare MAKS tre uker igjen til nurkene er her hos oss!

... jeg tror vel neppe det tar så lang tid heller, og har en følelse av at det nærmer seg veldig her. Alt er klart, nå mangler vi egentlig bare å snakke alvor med den tvillingen som har lagt seg godt til rette med rompa nedi bekkenet for å få den til å snu seg. Foreløpig hører hun ikke spesielt godt etter når mammaen snakker! Så inntil videre er det bare å ta en dag av gangen, hvile før det store braker løs, og ikke minst fortsette å fylle opp i kommodeskuffen med de strikkede plaggene. Keep Calm and Knit On, med andre ord!

Endelig ble det vår!

De spreke vårnøstene ga masse inspirasjon da våren enda føltes langt unna, og det var en fornøyelse å strikke i lys lilla, hvitt og eplegrønt!


Aller først laget jeg to bittesmå "sparkedresser", helt etter eget hode. De ser ganske små ut, men så er det vel ikke akkurat noen kjempebabyer som kommer for å bo hos oss etterhvert heller. Satser på noen fine sommerdager tidlig i sommer, sånn at de kan bli brukt før de er for små...


Åtte nøster holder lenge enn man tror når man strikker i ministørrelser, så jammen ble det nok garn til to Pickles-topper også!


Disse er i litt større størrelse tror jeg, så kanskje det blir mulighet for å bruke vårfarger til høsten også? ;)

Frydefullt fin

Jeg har helt glemt å vise frem en av de fineste julegavene jeg fikk, som Mannen hadde fikset til meg. Frøken fryd er kanskje det kallenavnet jeg bruker mest på de søte frøknene jeg er glad i rundt meg, og nå er jeg blitt en sånn frydefull frøken selv også!

Øredobbene er fra Snella&Petronella, som egentlig var utsolgt for dem, men støpte dem helt specially made only for me. Fine folk - og fin gave!

Singelstrikk

Det er ikke alle prosjekter som er like morsomme å lage i to eksemplarer, må jeg innrømme. Noen stopper etter et singeleksemplar, sånn som denne ullbuksen i lilla og turkis...


Dette er det første jeg laget av det tynne alpacagarnet fra Pickles, som vel var helt ok. Jeg glemmer visst alltid hvor tynt alpacagarn er, og må vel innrømme at det ikke er min store favoritt. Her synes jeg oppskriften var litt kjedelig også (tror den er hentet fra Nøstebarnboka), og vips, så endte jeg opp med en enslig bukse. Heldigvis får den selskap av en liten babyleke, og HELDIGVIS kjenner vi flere som gjør ting på den normale måten og får en baby av gangen! ;)