fredag 30. april 2010

Sommerdrøm


Etter å ha jobbet med hagestoff hele uka, må jeg innrømme at jeg har begynt å virkelig glede meg til sommeren. Nå dagdrømmer jeg om sene kvelder med kald hvitvin og varm storbyluft på denne balkongen!

Den fjerde statsmakt?

Jeg har veldig tro på pressens rolle som vaktbikkje og den fjerde statsmakt. Vi skal sette dagsorden, vi skal være djevelens advokater, vi skal ha et kritisk blikk på makthaverne, og vi skal være på den lille manns parti. Vi skal grave fram og avsløre det som andre vil skjule, og vi har et stort informasjonsansvar. Kanskje det siste tror jeg står sterkt i dagens utgave av Trønder-Avisa:

Sverre (91) har aldri spist middag

Herlig sak, og virkelig en oppskrift på et langt liv. Det kaller jeg å oppfylle pressens samfunnsrolle! ;)

Enkel fredagsmoro!


Det er FREDAG! Og det er sol! For å komme i skikkelig helgestemning, anbefaler jeg en episode av SMS-rulett på VGTV!

SMS-rulett

Det handler altså om 10 kjendiser som sitter samlet rundt et bord, med hver sin mobiltelefon - altså sin private mobiltelefon. De skal sende en gitt sms til tilfeldige personer på kontaktlisten sin, og programleder Sigrid Bonde Tusvik forteller dem hvilken person og hva slags sms som skal sendes. Kjendisene får beskjed om å feks finne fram til den første på K, og sende sms-en: "Vet du hvem man kan p*** her i byen for å få tak i en MGP-billett?". Den som ikke tør å sende, ryker ut av spillet.

Skikkelig barnslig humor. Men enkel fredagsmoro, som får i hvert fall meg i helgestemning!

torsdag 29. april 2010

Trendy!

Det er visst ikke bare jeg lider av ferskenfeber denne våren, se bare her:

Sesongens mest trendy farge

4-stjerners finale!


Gjennom hele vinteren har vi vært trofaste seere av programmet 4-stjerners middag på TvNorge. Kjendiser som lager mat er morsom underholdning, og i kveld er det finale med alle ukesvinnerne!


Tommy Sharif er denne sesongens desiderte høydepunkt, som serverte tomatsuppe med whisky til forrett, og med egg som fremdeles hadde skallet på. Til hovedrett serverte han pølse med potetstappe fra pose. Fantastisk episode, og han scoret i hvert fall høyt på sjarm!


I kveld heier jeg litt ekstra på programleder Camilla Wold Knudsen, som jeg gikk sammen med på Journalisthøyskolen. Ellers tror jeg både Håvard Bakke og Simen Staalnacke kan gjøre det bra, begge imponerte med fancy mat.

Men programmet er ikke bare underholdning, det er også inspirasjon til å lage i stand middagsselskap selv! I morgen kommer familien min på middag, på lørdag to venninner. Men hva i all verden skal jeg servere i mine egne 4-stjerners middager??

Shopping i New York


De fleste jenter med shoppinggenene i behold (jeg er selv et eksemplar av arten, kremt), har hørt om shoppingen i New York. De fancy merkebutikkene på Fifth Avenue, de store varehusene Bloomingdales og Macy, for ikke å snakke om shoppinginspirasjonen fra Sex&Singelliv og Gossip Girl!


Jeg synes det er morsomt å shoppe i andre land enn Norge, med et annet utvalg enn hjemme og som regel lavere priser. De øverste butikkene på Fifth Avenue var med andre ord ikke noe for meg, der lå Prada, Louis Vuitton og Donna Karan vegg i vegg med Fendi, Gucci og Pucci. Men litt lenger ned i gata ble det priser litt mer i min klasse.


Fordelen med New York er at folk GÅR enormt mye. Det gjør også at man må selge sko med fornuftige hæler, og ikke bare de 5-6 centimeters hælene som engelskmennene selger. I NY var det haugevis av lave sandaler og ballerinasko, og et par ble med meg hjem! I tillegg fikk sommergarderoben påfyll av en bunke med topper (alle fra Old Navy, faktisk!), noen nye cardiganjakker, og et nytt olaskjørt.


Litt småtteri ble det også plass til i kofferten: nye solbriller fra Mango, en liten selskapsveske og et skjerf i den fine ferskenfargen.


Min vårlige ferskenfeber gjorde også at jeg plukket med meg denne kjolen, til 120 kroner fra Old Navy (me like!). Det er en lang chiffonkjole med tubetopp øverst, og med et stort blomstermønster. Forhåpentligvis perfekt for varme sommerfester!

Ja til likelønn!


Likelønn handler først og fremst om at menn og kvinner skal tjene like mye når de utfører samme jobb. Men jeg må jo si at det er ganske kjekt når selvangivelsen skal leveres, og vi ser at lønningene våre er så like at det kun skiller 300 kroner på årslønnen!

... så kan man heller spørre seg hvorfor i all verden det er så lite igjen av min lønn og så mye av hans? Det har helt sikkert INGENTING med shopping å gjøre, tror jeg.... ;)

onsdag 28. april 2010

Demolition Man!


Noen ganger er det fint å bo i et borettslag i en blokk, i steden for et hus der man har ansvar for absolutt alt selv. Sånn som for eksempel når man oppdager at cirka 20 av baderomsflisene er sprukket, antagelig etter den massive jobbingen som foregår rett utenfor huset vårt om dagen. Da kan man nemlig sende mail til borettslagsstyret, som sender mailen videre til baderomsleverandøren, som sender en flislegger som fikser flisene.

Hele moroa tok 3 timer, fyren skiftet altså ut 20 fliser og la i tillegg igjen noen fliser sånn at vi har de riktige hvis noe mer skulle skje. Prisen for hele greia? 0 kroner - det gikk nemlig på garantien! Jepp, noen ganger er det en fordel å bo i et borettslag! ;)

Dagens gode TV-nyhet!


Jeg er litt over middels interessert i hva som går på TV. Litt fordi jeg er i den bransjen jeg er, og dermed kan dekke meg bak at jeg bør følge med på det som skjer i medieverdenen. Men kanskje aller mest fordi jeg har en TV-avhengig Mann, som er oppvokst med minst 120 kanaler, som husker alle TV-programmer fra hele 80- og 90-tallet, som misjonerer om PVR-boksens fortreffeligheter og som nesten ikke klarer å være hjemme uten å ha på TV-en...


Fordelen med en sånn mann er selvfølgelig at man får med seg obskure svenske dokumentarer, eller morsomme, smale komiserier. Og man får med seg det som går av realityserier som faktisk er verdt å få med seg. I dag kom dagens gladnyhet i TV-verdenen: TV3 har bestemt seg for å børste støv av klassikeren Fangene på Fortet! Serien ble spilt inn på Fort Boyard i Frankrike, ble ledet av Nils Ole Oftebro og gikk på TV fra 1993 til 2001. Den inneholdt blant annet norske kjendiser som fikk nervepirrende oppdrag, skumle tigere og et gitter som falt ned. Det skal bli et morsomt gjensyn!!

Melk på pinnene?


Det mykestemyke garnet ble innkjøpt i vinter - Pure Milk Fiber fra Viking Garn. Først da jeg kom hjem, skjønte jeg at melkefibergarnet ikke bare er mykt, men også har andre gode egenskaper. Melkefiber er nemlig antiseptisk, motstandsdyktig mot midd og sopp og transporterer bort fuktighet samtidig som den holder deg varm. Mye av det samme som ullen gjør, med andre ord, men med et mer sommerlig preg.


Nøstene har i løpet av vinteren blitt forvandlet til denne genseren i grått og lyseblått, opprinnelig ment som en 1-årspresang til en liten gutt som fyller i juni. Men nok en gang spiller størrelsene meg et lite puss, for denne må da være større enn til en 1-åring? Eller er det bare jeg som er størrelsesblind? ;)

Stripete melkegenser
Garn: cirka 100 gr. Pure MILK Fiber fra Viking Garn, kjøpt på salg på Bogerud.
Oppskrift: Rullegenseren fra Nøstebarn som utgangspunkt, men med ribbekanter i steden for rullekanter.

tirsdag 27. april 2010

I love NY!


Vi er trygt hjemme fra New York, og har hatt noen helt fantastisk bra dager!! Må innrømme at jeg var ganske utslått da vi landet på Gardermoen på mandag morgen - de små flyene til Continental gir ikke akkurat veldig mye rom for en god natts søvn. Men nå har jeg fått sovet en god natt i min egen seng, og kjenner at kroppen begynner å bli venner med meg igjen.

Det var altså min aller første tur til New York, og byen er akkurat så bra som alle skal ha det til! Joda, jeg er nok fremdeles mer glad i mine to absolutte favorittbyer, men NY seiler opp til å føye seg til i toppen av favorittlista. Vi har jobbet ganske mye, men også hatt tid til å traske gatelangs, titte opp på skyskraperne, shoppe litt (tror det blir eget shoppinginnlegg!), spise masse god mat og være på artige barer. Skikkelig smak av storbyen, med andre ord!


Det var jo lenge ganske usikkert om vi kom oss avgårde på grunn av asken, og jeg må si at vi ble ganske lattermilde da kapteinen ba oss om å se ut av flyvinduet i det vi passerte Island. Den lille røyksoppen midt på bildet er altså asken fra vulkanen - og den lille bråtebrannen der stoppet all flytrafikken i flere dager!?!?


Men da vi endelig var vel framme, var det bare å kaste seg ut i storbyen og nyte hvert sekund! Dette er Flatiron Building, det som blir kalt verdens første skyskraper. Flatiron heter den selvfølgelig fordi den ligner på et strykejern - det er da virkelig en merkelig form på en bygning?


Her ser dere forresten hvorfor man får kink i nakken av denne byen! Det er en utrolig variert arkitektur, gamle kirker står vegg i vegg med nymotens skyskrapere av glass og stål.


Vi hadde strålende sol alle dager bortsett fra den siste, og fikk virkelig forsmak på sommeren. En av dagene gikk vi en lang tur i Central Park (tre-fire kilometer), ganske utrolig hvor diger den parken er og hvordan den passer så godt inn i den hektiske storbyen.


Den lange spaserturen ble avsluttet med lunsj hos en amerikansk medieprofessor som bodde i 15. etasje med utsikt over Central Park. Da skjønte jeg at jeg er i feil del av bransjen! ;)



Vi bodde altså på det legendariske rockehotellet Chelsea hotel, som ligger (selvfølgelig) i Chelsea. Området var veldig fint, mens hotellet er mer shabby og sjarmerende enn det egentlig er fint. Vi hadde et ganske stort rom, med veldig gode senger, et badekar som hadde trengt litt Jif skurekrem og en gang der hasjrøyken lå ganske lavt... Men rockehistorien sitter altså i veggene, og det var absolutt en opplevelse på bo her!


Søndagen var det altså regnvær, da var vi på en snartur i Brooklyn for å besøke en kollega som bor der. Regnvær i Bergen Street - det blir vel ikke så mye mer passende enn det?


Det var altså et ganske tett jobbprogram, så det ble litt mindre tid til sightseeing og turistting enn på en vanlig ferietur. Jeg hadde for eksempel veldig lyst på en tur opp i Empire State Building, men måtte nyte den fra bakkeplan i steden. Men neste gang, da skal jeg opp på toppen!


Her er forresten en annen bygning som ga deg kink i nakken. Noen er mer stormannsgale enn andre når de bygger...


En av kveldene var vi på Amateur Night på det kjente Apollo Theater i Harlem. Her kunne hvem som helst gå på scenen, og publikum buet eller jublet alt etter hva de likte best. Ble du buet på, måtte du bare forlate scenen. Masse flinke folk, og kanskje vi så den neste store soulstjernen?


Everything is big in America. Inkludert porsjonene...


Turens særeste opplevelse hadde vi i en bar i Meatpacking District. Her danser de kvinnelige gjestene på bordet, og på veggen bak ser dere alle BH-ene som har blitt kastet fra de som danser... De kvinnelige bartenderne hadde kun på seg bh og jeans, og vekslet mellom å danse på disken, helle sprit rett fra flasken ned i halsen på gjestene, eller å kjefte på oss i megafon fordi vi ikke drakk nok!! Veldig kult sted, og det ble virkelig god stemning utover kvelden!

Her hjemme i Oslo føles NY veldig langt unna, men vi har planer om å reise tilbake til The Big Apple. Kanskje i september?

tirsdag 20. april 2010

NY - here I come!


Etter to lange dager med fram-og-tilbake og nye prognoser, ser det nå ut til at det BLIR tur på oss i morgen formiddag! Luftrommet er åpent over Norge, og det skal ikke komme noen ny sky, sies det. Så da er det bare å begynne å pakke kofferten, og endelig begynne å glede seg litt skikkelig!

mandag 19. april 2010

Pretty in Pink


Årets påskeprosjekt er ferdigheklet, tråder er festet og det har blitt tatt grundige mål. Prosjektet startet i vinter, da jeg fikk det for meg at jeg ville lage et vognteppe i litt kjølige rosatoner. I påsken fikk heklekroken skikkelig fart, og slik ble resultatet!

Teppet er laget av flere store bestemorsruter som er helt like, og med en bølgekant rundt. Det måler cirka 60x80 cm, så det passer kanskje best som et pynteteppe til å ha på en liten vogn eller noe sånt?

Pretty in Pink
Garn: 180 gr. Arwetta (fra 123knit.com)i tre ulike rosatoner og hvitt.
Oppskrift: Klassiske bestemorsruter heklet sammen.

søndag 18. april 2010

Blek, men absolutt fattet!


Som sagt så har jeg fornyet klesskapet litt de siste dagene. Mest fordi jeg trengte litt nye antrekk å ha med på turen - man må kle seg standsmessig når man er på tur med kolleger! Men også litt fordi jeg er heeelt forelsket i den fargen som finnes i hver eneste butikk om dagen, den som kalles for Pale Peach på motespråket engelsk.


Fargen er altså en blek rosa-ferskenfarge, og gir skikkelige løfter om sommer, sol og brun hudfarge. Denne toppen fant jeg på VeroModa tidligere i uka, det er en lang chiffontopp med en slags halterneck som kneppes i nakken. Den finnes i grått, krem og altså denne bleke ferskenfargen. Og selvfølgelig fantes den ikke i min størrelse i noen av de tre VM-butikkene i sentrum.

Etter litt hektisk ringing til 8-9 andre VM-butikker i løpet av uka, fant jeg den til slutt på Metrosenteret, og vi måtte ut på en liten utflukt. Nå henger toppen trygt i skapet mitt - og fargen passer faktisk perfekt til den boleroen jeg holder på å mekke i mitt nye Pickles-garn. Sommeren blir lyserosa, tror jeg!

lørdag 17. april 2010

Askepott?



Onsdag formiddag er det planlagt avreise til New York. Jeg legger fremdeles planer for hva som skal pakkes i Amerikakofferten, og senest i dag kjøpte jeg en ny topp som skal være med. Kanskje tullete å handle noe for å TA MED til New York, men det er viktig å ha finantrekkene i orden når man reiser i jobbsammenheng! Jeg leser meg fremdeles opp på New York-tips, snekrer litt på en New York-quiz som skal være overraskelse for kollegene, og planlegger hva slags reisestrikketøy jeg skal ha med i håndbagasjen.

Men over alle planene svever en stor grå sky. En diger askesky fra Eyjafjallajökull (fantastisk kommentar fra CNN-reporteren som rapporterte direkte fra Island: "One of the most difficult aspects of reporting from the volcanic eruption is pronouncing the name right"). Inntil i dag tidlig var jeg ganske optimistisk, og bare blåste av alle dem som var bekymret for flyvninger til uka. "Hele" familien har nemlig reiseplaner neste helg: Tyskland, Estland, Italia og altså USA.

Men i løpet av dagen har jeg skiftet syn, og nå er jeg særdeles usikker på om turen blir noe av. Men fram til onsdag morgen skal jeg fortsette å planlegge, hente kofferten ned fra loftet og gjøre klar reiseutstyret. Så får neste uke vise om jeg ender opp som en Askepott!

fredag 16. april 2010

Konstant avbrutt?


Sjekke Facebook, sjekke jobbmail, skrive en melding på Twitter, svare på en privat mail, sjekke VG Nett, svare på to tekstmeldinger, sjekke mailen igjen, sende en tekstmelding, oppdatere statusen på Facebook, slette to mailer som ikke var interessante, trykke refresh på VG Nett, svare på en ny tekstmelding...

Det er vel ikke bare jeg som har det sånn? Og hva gjør det med oss at vi blir konstant avbrutt i det vi holder på med? I følge ekspertene tar det nemlig hele tre minutter før vi er tilbake i full konsentrasjon om det vi egentlig drev med. En gjennomsnittlig medarbeider i en norsk bedrift bruker mellom 90 og 120 minutter av arbeidsdagen til å sende og motta e-post. Med så mange avbrytelser hele dagen er det ikke lett å holde på konsentrasjonen!

Det handler også hovedsaken i VG Helg om i morgen, der journalist Guro Hoftun Gjestad har skrevet om støystresset. Det er en veldig bra sak, som virkelig viser hvor mye avbrudd vi har. Løp til kiosken i morgen og kjøp VG Helg!

For min egen del forsøker jeg å kontrollere støyen som best jeg kan. Jeg har skrudd av varslingen på at det har kommet ny e-post. Jeg er innom Facebook omtrent hver dag, men har den ikke åpen hele tiden. Jeg har mobiltelefonen i et annet rom når jeg sover, og skrur den på lydløs i helgen eller når jeg ikke vil bli forstyrret. Men jeg kunne sikkert blitt flinkere, for jeg er blitt nesten avhengig av å ha telefonen ved siden av meg på bordet når jeg er ute, ikke nede i veska. DER har jeg nok litt å jobbe med...

Rett vest


Siden det var to venninnesønner med bursdag, ble det også laget to vester. Denne er i Muskat, rester fra garnsalget i fjor høst. Som vanlig synes jeg det er et veldig "stivt" garn å strikke med, men resultatet blir jevn og fin strikking.


Ikke de beste bildene, hovedfargen er mer lys blågrønn. Men vesten ble ok til slutt, den!

Rett vest
Garn: cirka 90 gr. Muskat, i lys blå og mørk blå.
Oppskrift: Helt etter eget hode, med noen justeringer fra maskeantallet på Ville vesten.

torsdag 15. april 2010

Ville vesten


Det fine bomullsgarnet fra Pickles lå i kurven og simpelthen ROPTE på meg i forrige uke. Med to venninnesønner som akkurat har fylt ett år, var det perfekt å bruke garnet til noen små bursdagsoverraskelser.

Jeg er jo litt over middels glad i å strikke og å lage ting, og skulle veldig gjerne hatt tid til å strikke enda mer. Jeg lager noe til meg selv, men er egentlig aller mest glad i å lage ting jeg kan gi bort. Da er det kjekt med venninner som produserer avkom på løpende bånd! Men så er det sånn at jeg gjerne skulle ha laget noe til hver eneste en av dem jevnlig, men tiden strekker ikke alltid til. Lille O og lille J er blant dem som fikk strikkegave da de ble født, men ikke har fått noe etterpå. Altså ikke før nå, når Picklesgarnet bare MÅTTE bli noe til to små staute sjarmører!


Ville vesten
Garn: cirka 80 gr. Pickles tynn økologisk bomull, i fargene Sky og Sjøvann. De er litt dusere enn de ser ut på bildet, nydelige støvete farger i et garn som er knallgodt å strikke med. Det var den faste Pickles-reklamen! ;)
Oppskrift: Helt etter eget hode, men utgangspunkt i maskeantallet fra Pickles' luftige kjekkasgenser. Laget først en utgave som ble litt liten, så ble den denne. Rapportene sier at den passer akkurat!

onsdag 14. april 2010

En badenymfes betraktninger


En gang i uka svømmer jeg 1000 meter, i svømmehallen som ligger bare 10 min unna leiligheten. Det er god trening, og de 40-45 minuttene jeg bruker på 1 kilometer brystsvømming, er definert som Lykkelinn-tid. Ikke lov å tenke på jobb, ikke lov å tenke på kjipe ting som plager meg. I steden tenker jeg på hvor flink jeg har vært som ikke har spist godis på 4 uker (jej!), hva vi skal ha til middag (man blir sulten av å svømme!) eller hvilke klær jeg ønsker meg som fornyelse til vårklesskapet. Det å gjøre den samme tingen om igjen og om igjen gir en slags meditativ virkning, og det gjør at man får tømt hodet på en helt spesiell måte.


Man kan også bruke tiden til å kikke på alle de andre som er innom badet. Det er nemlig en hel del artige ting å legge merke til når man har god tid til å smugtitte. I går la jeg for eksempel merke til dette:
* Det finnes utrolig mange variasjoner over emnet "kropp". Jeg vet at mange ikke vil svømme fordi de ikke føler seg vel i badedrakt, men en liten tur i hallen vil gjøre at man kvitter seg med mange komplekser, tror jeg. Hengepupper, hengemager, hårete rygger, åreknuter, grevinneheng, ølmager, lovehandles og pusting&pesing i skjønn forening.

* Det er en stor overvekt av menn som svømmer, og overraskende mange av dem har badebukse. Trange, små Speedo-bukser. Særlig utbredt hos de mennene som har en eller flere av de kroppslige kjennetegnene jeg nevnte tidligere...
* Endel damer svømmer også, men da går det sakte og de skravler med svømmefølget sitt. Så svømmer de to-tre lengder (=150 meter), før de henger langs kanten og avslutter samtalen.
* De føler nok at de har trent godt, for jeg hører ofte at de skryter av hverandre og hvor flinke de har vært. Det samme tenker helt sikkert innvandrermennene som svømmer EN lengde, før de setter seg oppe på tribunen med et håndkle over skrittet og ser på alle de andre som svømmer...
* Nesten ingen dusjer uten badedrakt før de går i bassenget. Jeg er opplært av en streng bassengdame fra barneskole, så jeg tar aldri på meg min badedrakt før jeg er ferdigdusjet, men det er visst ikke alle som er helt der.


Men i går ble det litt mer sus over svømmingen, gitt. Noen baner var nemlig satt av til svømmetrening for litt mer proffe folk enn meg, og nysgjerrig som jeg er, måtte jeg selvfølgelig smugkikke litt på proffsvømmerne. Og en av dem som svømte ved siden av meg, var OLsølv-vinner fra 2008, Aleksander Dale Oen! Jeg bruker altså cirka 40 minutter på 1000 meter, det tilsvarer vel cirka 4 minutter på 100 m. Dale Oen har nordisk rekord på 100 meter bryst, på 58,14 sekunder...


Jeg merket i hvert fall at min svømming gikk litt fortere enn vanlig, det er vanskelig å ikke ta i litt ekstra når en OLsølvvinner svømmer i banen ved siden av. Og plutselig var det masse folk som la inn et ekstra gir, det sprutet vann og ble crawlet til den store gullmedalje. Kanskje noen av speedogutta ble treningsinspirert av denne overkroppen?


PS: Svømmehallen er tydeligvis full av kjendiser, for det er ikke mange ukene siden Bjørn Terje fra Tangerudbakken svømte samtidig med meg. Jeg digger Tangerudbakken, men må vel innrømme at Dale Oens svømmeferdigheter var mer motiverende enn Bjørn Terjes... ;)

tirsdag 13. april 2010

Siste rest av vinter


Det er godt over 10 grader i Oslo - i helgen var det opp mot 17 grader (!) og det er definitivt vår i byen! I strikkekurven ligger det fremdeles igjen noen små vinterprosjekter, ett av dem var et nøste med multifarget Viking garn.


Dette garnet ble innkjøpt sammen med det svarte da jeg frøs som aller mest i vinter, men jeg rakk aldri å gjøre noe med det da. I steden ble det liggende øverst i kurven og etterhvert som solen kom, havnet det mer og mer bomull og andre lette garntyper oppå. På søndag kveld, da jeg sørfet øverst på bølgen av vårenergi, brukte jeg imidlertid noen timer på å strikke i hop en varmende hals som blir god å ha til høsten.



Siste rest av vinter
Garn: 100 gr. Viking Balder, i fargekode 465. Strikket på pinne str 12, det føles omtrent som å strikke med trommestikker!
Oppskrift: Helt og holdent etter eget hode, og ble påbegynt og rekket opp fire-fem ganger før jeg ble fornøyd og kunne fullføre.



... og NÅ kan jeg med goood samvittighet kose meg med alt det lette bomullsgarnet! Øverst på listen akkurat nå: lage en bolero/cardigan til meg selv av dette garnet som jeg bestilte fra Pickles i dag. For en fantastisk fin farge!