Strikk i bruk

Jeg synes alltid det er morsomt å se bloggeplaggene i bruk, ikke bare liggende flatt på et bord eller et gulv. Og nå har jeg endelig mine egne modeller som kan vise fram det som blir laget! Disse vestene laget jeg i god tid før frøknene kom til verden, men først nå passer de helt perfekt. De ble første gang blogget som "vester til fester", og har blitt brukt på to bursdagsfester allerede. Festvester, med andre ord!

I all enkelhet

Bamser, bøker, biteringer og badeender er spennende nok, men når lille frk H får øye på en knapp, da kan leker få være leker. Tenk så spennende å smake på knapper, da! Så etter å ha forsøkt å redde unna strikkejakker med knapper gang på gang, fant mammaen ut at det må da kunne gå an å lage et lite knappekjede? Særdeles enkelt og raskt gjort: sløyfebånd fra Søstrene Grene pluss noen av de største og mest spennende knappene fra samlingen trædd inn på båndet og knytt igjen med trippelknuter og vips, et helt eget knappekjede som er perfekt når det klør i munnen!



Frk E liker også å bite i nye og spennende ting, men foreløpig er det lite som slår mammas målebånd. Kanskje hun også blir en strikkedame?

Dører man møter seg selv i

Før jeg ble mamma, hadde jeg klare ideer om påkledning av mine kommende unger. Minst mulig rosa, for hvorfor må vel alle jenter ha rosa hele tiden? Mykt, barnevennlig og ikke voksenkopier. Ingen designerklær, og nevnte jeg at det ikke skulle være rosa? Men noen ganger møter man seg selv grundig i døren. Ungene våre har myke og barnevennlige klær, det går mest i body og strømpebukse her i gården. Ingen dyre klær, mest fra kjedebutikker. Men fargene? Vel, her er synet som møtte meg i dag tidlig: Tørkestativet med snuppeklær, og rosa så langt øyet kan se...

Jeg kan selvfølgelig forsvare meg med at det er mye rosa i butikkene (det er det, nemlig!), at vi fremdeles er i en størrelse der vi har mye gaveklær (og der var det mye rosa), eller at jeg faktisk synes at rosa er en knallfin farge. Det ER nemlig en fin farge, bare man har litt annet innimellom også. Eller så kan jeg trøste meg med at jentene ikke er så veldig prinsessete av seg foreløpig, og at garderoben for neste størrelse ser litt mindre rosafisert ut!

Fargefint

Mens vi venter på flytting, gjør vi leiligheten klar til fotografering og visninger. Jeg pakker esker som Mannen bærer til kjellerboden, og så prøver vi å style så godt vi kan for å gjøre det innbydende og stilig her. Fargesorterte bøker selger kanskje ingen leilighet, men jammen er det deilig å hvile øynene på dem mens vi pakker og bærer!

Med lua på hodet - ikke i hånda

Jeg syntes Artig Skrue-lua fra Pickles var både utrolig søt og utrolig smart da jeg så oppskriften første gang. Siden jeg har minst én datter som er mest glad i å ta lua AV seg i steden for å ha den på, måtte den prøves ut.

Først forsøkte hun den ene veien, så den andre. Men neida, lua satt fast den. At maskene ble en smule dradd og at passformen ikke var helt den samme etterpå, det ga hun visst blaffen i...

Til slutt kom mammaen henne til unnsetning og fikk av lua. Pøh, det er jo altfor varmt å gå med sånn diger lue nå - i dag viser gradestokken vår 18 plussgrader! (jada, den er jo litt syk, men i dag tror jeg mer det er solen som varmer den opp. Varmt er det i hvert fall!)

Søsteren er mer opptatt av det spennende kameraet, og gir blaffen i hva som blir tredd ned over hodet hennes, så lenge hun kan klatre på mamma og forsøke å få tak i det...

Jeg strikker fra lageret om dagen, det kjøpes minimalt med nytt av noe som helst siden vi flytter om 1,5 måned (!). Jeg har derfor brukt Pickles Extra Fine Merino som jeg hadde liggende, men kanskje ikke i den fargekombien jeg hadde valgt om jeg kunne velge helt fritt.

For all del, lua er smart den, men jeg er faktisk ikke helt overbevist. Det er noe med de løse maskene som gjør at den fort mister passformen, og så var det litt for lett for mine små 10-månedersluringer å dra og vri seg rundt inni lua. Men ideen er god, kanskje det funker med litt mindre pinnestørrelse?

Saturday romance

Lørdag formiddag tilbringes som heiagjeng for brudekjoleprøvende venninne. Tyll, blonder, slør og slep. Nydelig brud, og så bittelitt rørt ved tanken på min egen kjole. Fiiine kjolen!

Takk for gode minner!

Det er alltid trist når et liv tar slutt. Men når man har rukket å bli 91, har levd livet til fulle og man egentlig er mett av dage, da skal man ikke være trist for å ta farvel med en kjær grandtante. I steden skal man huske alle de kjappe replikkene, det store engasjementet, den gode hukommelsen, den varme ærligheten og være takknemlig for at man fikk ha henne i live så lenge.

Hun sa mye morsomt og fint, den godeste grandtanta. "Kjærleiken er som sitronbrus, brått vart det slutt", sa hun for eksempel da hun avsluttet den legendariske nyttårsfeiringen, reiste seg og forlot selskapet først i to-tiden. Nå er det sitatet blitt standard avslutning på kveldene i vennegjengen, det tror jeg hun hadde likt å tenke på.

Replikkene lever videre som en del av familiehistorien vår. Nå håper jeg bare det er fri tilgang på portvin, engelsk konfekt og Glamour (eller snooker) på TV hele tiden der du er, tante Signe!

My Guilty Pleasure

Jeg er så himla skikkelig hele tiden: strikker barnehagegarderobe et halvt år på forskudd, leser høyt for ungene flere ganger om dagen, kjøper praktiske sko (okei, ikke alltid da), rydder og kaster før vi flytter, søker barnehageplass innen tiden og spiser godteri bare i helgen.

Altså trenger jeg en guilty pleasure. Og i dag starter den beste av dem alle: Paradise Hotel! Totalt hjernedødt, bare tull å bruke tiden sin på, og jada pappa, jeg BLIR dummere av å se på det. Men fy søren, så deilig det er å avslutte alle de skikkelige dagene med å bare sløve hjernen!

Ruter Ess

Jeg har jo helt glemt å vise fram vintervognteppene som jeg laget til jentenes vogner tidligere i år! Lilla i lange baner, men da er det i hvert fall ikke like mange som før som konstaterer "åhja, du har to gutter" ut fra vognfargen...


Teppene er laget med en blanding av heklede bestemorruter (omtrent det eneste jeg kan å hekle) og enkle strikkede lapper. De heklede går raskere å lage, de strikkede har færre tråder å feste. Fordeler med begge to, med andre ord! På baksiden har jeg sydd fleece (klippet et billig Kid-teppe i to), og det gjør teppet varmt og tilnærmet vindtett. I tillegg er det ganske tykt, noe som gjør det perfekt til å legge på gulvet for å legge fra seg en unge mens man holder på med den andre. Det er sånne små triks tvillingmammaer må lære seg!


Jeg har brukt garnet Peruvian Highland Wool fra 123knit, som er et godt og tykt ullgarn i masse fine farger. Jeg var så fornøyd med fargekombinasjonen her mens jeg holdt på, men synes ikke teppene er like fine ved siden av hverandre i vogna. Nåja, det viktigste er jo uansett at de er gode og varme, og så er det jo tross alt ikke "guttefarger"! ;)

Syklubb for skravleglade

På barneskolen hadde vi en hemmelig klubb, alle jentene i klassen. SLG-klubben, med hemmelige møter og altså et hemmelig navn. Ikke at jeg kan huske hva vi holdt på med på møtene, men følelsen av å høre til i klubb husker jeg godt.

Pappa har pokerklubb, mamma har kortklubb. Og vinklubb. Jeg er med i bokklubben, og da vi var nye studenter i byen startet vi Onsdagsklubben, som møttes fast hver eneste onsdag i flere år. Men syklubb, det har jeg aldri hatt. Før nå! Eller strikkeklubb er det kanskje. I kveld skal jeg nemlig være sammen med noen koselige jenter, som gjerne vil ha klubb med meg!

Garnet er handlet til en av de andre klubbdamene, og skal visst bli til en genser. Nydelige farger, ikke sant? Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva slags strikketøy jeg selv skal ha med, men vet at det må være noe som man enkelt kan skravle ved siden av. For en strikkeklubb er vel også en skravleklubb, tror dere ikke?

På minussida

Enten så trenger vi ny gradestokk, eller så er det ennå litt igjen før våren er her... ;)

Framtida er nå

Da ammingen var på sitt mest intense, jeg satt med puppen ute og følte meg som en melkemaskin, drømte jeg mye om den dagen vi kunne servere brødskive med leverpostei. Eller bare kjøpe noe på butikken hvis det hastet.

I dag er den dagen. Vi orker ikke gå inn fra det fine vårværet for å spise, så vi tar heller et rundstykke i hånda mens vi venter på pappa. Framtida er med andre ord her og nå!