De krangler så busta fyker om dagen, disse to hvithårede Gulljentene våre.
- Den er min, den hadde jeg, det er MIN tur å velge! Min mamma, mine perler, min skje, det var JEG som skulle ha rosa asjett!
For ikke å snakke om all familievolden. Klyping, biting, lugging og slåing. Tårer, hiksting, hun slo-ho-ho meg!
Men heldigvis også små øyeblikk av den dype søskenkjærligheten som vi ser at ligger i bunnen hele tiden. Perling på kjøkkengulvet, hjelp til å få på skoene, felles pakking av bagen til helgebesøk hos farmor og farfar.
Og så det aller fineste, mens vi spiser ostesmørbrød til kveldsmat:
- Er du ferdig?
- Nei.
- Vil du ha en kos?
Det er visst håp for at de blir ekte perlevenner, de her to. De må bare bryne seg litt på hverandre først.
