Dobbelt hurra!

1-åringene er behørig feiret med to bursdagsselskaper, og mamman fikk pyntet etter alle kunstens regler! Denne filtgirlanderen gjorde seg veldig godt, og ideen er plukket opp inne hos Kaptein Biff. Enkelt, billig og dekorativt - vi ber vel ikke om mer?

Jeg kjøpte biter med filt på Panduro, i rødt, oransj, gult, lyserosa og cerise. Klippet dem til rundinger en kveld foran tv-en (det er utrolig alt det kreative man kan gjøre mens man ser på tv!), og  blandet dem i en frysepose. Så tok jeg vilkårlig ut en etter en, og sydde dem sammen til en lang remse. Den opprinnelige ideen ble sydd med gjennomsiktig tråd og ganske store mellomrom mellom hver runding, men det likte ikke min symaskin så godt. Derfor ble det hvit tråd og relativt tettitett med rundinger - da funket det som bare rakkern!

Friskt, sommerlig og feminint uten å være lyserosaprinsessete, synes jeg!

Det som ble til overs av girlanderen la jeg bare midt på bordet som en miniløper, kjekt å bruke hver eneste centimeter med moro!

Med litt serpetiner og masse smågodt i de riktige fargene ble det ekte bursdagsbord til slutt. Tror mamman koste seg like mye med pyntingen som det gjestene gjorde i selskapet. Nesten synd det er et helt år til neste gang!

De beste dagene

Når gradestokken ser sånn ut før klokka er halv åtte, vet du at det blir en ny strålende dag!

Årets første

Du vet det nærmer seg sommer når Oslo lukter varm, europeisk storby, og når lunsjen blir inntatt på sentrums beste takterrasse!

Norge i rødt, eh... rosa og gult!

Dagen før dagen er det visst ikke mye rødt, hvitt og blått som står i hodet på meg. I steden er det den deilige og inspirerende kombinasjonen av rødt, lys rosa, cerise, gult og oransj!

... jeg er inspirert av et bilde jeg så inne hos Kaptein Biff, og har planer om å sy bursdagsgirlander av filtrundinger. Passe avansert for meg nå om dagen, som akkurat har klart å grave symaskinen fram fra flytteeskehaugen. Nå er jeg bare spent på om det blir like fint i virkeligheten som det jeg ser for meg...

Grønt er skjønt

Det strikkes litt innimellom også, i denne noget hektiske flytte-pendle-crazybirthdaymum-tiden. Ikke så mye, for det er alltid noe som burde vært pakket ned eller ut eller vasket eller ryddet.

Men tidligere i vinter/vår laget jeg en skikkelig vårgenser: litt tykk, men i spirende grønt garn, og med hjerter i rødrosa garn som bærer bud om sommer. Jeg elsker kombinasjonen!

Genseren er en versjon av Pickles' I love U-genser, som jeg falt veldig for da de lanserte mønsteret tidligere i år. Denne er strikket i superwashgarn, det grønne er Pickles' eget, det rødrosa er faktisk fra Nille. Jeg er alltid begeistret for flerfarget garn i butikken, men finner aldri noe fint å bruke det til. Her synes jeg imidlertid at det funker ganske godt!

Superenkel oppskrift, kjapp og grei å lage. Jeg strammer alltid garnet for mye når jeg mønsterstrikker, så hjertene er litt strammere enn jeg skulle likt. Noen tips fra dere mønsterstrikkende der ute? Hvordan får jeg til at tråden er akkurat passe slakk fra hjerte til hjerte?

Jeg har liggende garn til en lik genser i motsatte farger også, men kvier meg litt for å begynne på den. Jeg er nemlig ikke superfornøyd med ermene på denne genseren, de er rett og slett for smale for resten av passformen. Ermene passer mine straks-1-åringer nå, mens resten av genseren kanskje passer neste vår...

Så da er det store spørsmålet: rekke opp og lage ny? Legge i gavehaugen og ende opp med å aldri gi den bort? Eller finne en unge med syltynne spaghettiarmer som kan ikle seg den vårlige kreasjonen?

Crazy Birthday Mum

Små ett-år-om-mindre-enn-en-uke-åringer bryr seg særdeles lite om den forestående begivenheten. De bryr seg mer om de morsomme trappene i det nye huset vårt, om å klype mamma og pappa i diverse kroppsdeler som stikker ut fra dyna når vi forsøker å lukke øynene bare liiitt til om morgenen, om de nye gåstolene som er bursdagspresang åpnet for tidlig og ikke minst om det fantastiske nye som vi har utenfor huset vårt som de voksne kaller kongler og plen. Selv om de allerede er erfarne bursdagsgjengere, aner de ingenting om det skal skje neste helg.

Crazy Birthday Mums, derimot, de bryr seg særdeles mye om den forestående begivenheten. De bryr seg om at ballongene skal matche serviettene, at de hjemmebakte makronene skal matche blomstene, at de riktige bildene blir printet ut og hengt opp på veggen, og kan man egentlig spise pølser allerede klokken 12 på en lørdag? Og rekker vi kaker før de små bursdagsgjestene og de litt større bursdagsforeldrene drar hjem?

Crazy Birthday Mums er nemlig like opptatt av små bursdager som store jubileer. De sørfer etter makronbilder (dette er lånt/vennskapelig stjælt av http://byggehus.wordpress.com, skriver bursdagslister på toget, bekymrer seg for at huset fremdeles står på flyttehodet og gleder seg veldig til å feire de to små intetanende frøknene. 1-årsjubileum er jammen meg moro!

Min nye tilværelse

Så sitter vi her da, ristet godt sammen av togets during, på vei hjem fra jobb. 45 min i min egen verden, til å strikke, lese eller sjekke blogger hvis jeg er heldig og havner på et tog med trådløst nett (dem er det ikke mange av).

Men aller mest ser jeg ut av vinduet, oppsummerer arbeidsdagen, og for hvert togdunk mot skinnene legges litt mer av karrierekvinnen igjen i byen og den tålmodige mammaen trer fram. Jeg skriver middagslister på ipaden, ryddelister, bursdagslister, things-to-do-lister. Blir en effektiv småbarnsmor med handleliste og huskeliste, med store målsetninger om alt det fine vi skal rekke før leggetid.

Og så lytter jeg på samtalene rundt meg. Et bittelite innblikk i noens liv. Noen andre som planlegger middag, som forteller om oppussing eller sin siste ferie. Og så mine faste pendlervenner, de to pappaene som snakker ganske høyt om ungene sine. Om barnehager med lus, om frysere som må avrimes og om mammaer som dresser opp ungene som små modeller. Og så kommentarene som gjør det vanskelig for feministen å holde kjeft:
Pappa1: vet du, jeg merker så godt at datteren min tåler så mye mindre enn sønnen min, hun bare surver og han tåler liksom alt, han.
Pappa2: åhja, det er kjønn det, vet du. Gutter tåler mer enn jenter, sånn er det bare.

...

Beretninger fra et pendlerliv fortsetter. Jeg må bare slutte å frese over teite kommentarer først.

Rydde, sortere, kaste, organisere...

Jeg burde vært litt flinkere til å rydde, kaste, sortere og organisere. Til å like det så godt, gjør jeg det altfor sjelden! Derfor var skuffer og skap stappfulle før flytting, men heldigvis har jeg gode hjelpere som synes det er gøy å rydde! Tenk at maskara og rouge kan være så spennende!

Sminkeboksen var full av diverse etterlatenskaper etter min (korte, men akk så morsomme!) jentebladkarriere. Jeg telte godt over 100 øyenskygger, hauger av neglelakker og lebestifter nok til et helt lite drag-ensemble. Nå er alt sortert, det ubrukelige kastet og mye av det brukelige skal doneres til en skole som kanskje kan bruke det til teatersminke.

... så var det bare å fortsette med alle de andre eskene, kassene, posene og alt rælet som hoper seg opp... Er dere flinke til å kaste ting?

Arbeidets dag

Ca hundre tusen pappesker er flyttet, i år ble visst 1. mai en ekte arbeidsdag! Nå gjenstår bare maling, fiksing, utpakking og et flyttelass til før vi snart har samlet alle tingene våre på ett sted!