Frk Rød og frk Lilla

Barnetv? Pøh, mye morsommere med plastbokser a gitt!

Endelig har noe kommet AV pinnene, ikke bare PÅ!! To kjoler, eller kanskje helst tunika er ferdige, tråder er festet og knapper sydd i. Damping var det visst ikke tid til, for da kom det to som gjerne ville prøve på seg de nye plaggene!

Og liten advarsel: Her kommer et bilderas av snuppene i sine nye kjoler. Mamman har nemlig nytt kamera!

Bake kake søte...

Frk H er blitt til frk Rød, og har fått en knallrød versjon av Little Sisters Dress.

Frk H i farta!

Kjolen var med som flystrikk til Skottland i sommer, og ble gjort ferdig på toget etterpå. Det er en god gammel oppskrift som er perfekt til reisestrikk, og jeg synes kjolen er veldig søt.

Mon tro hva hun tenker på her?

Kjolen er strikket i Shetland Soft i fargen Tudor, og er en av de fineste rødfargene jeg har strikket i. Dyp, ekte og klar rød, ikke juglete. Det gikk med ca 80 gram fra lageret, og da er den strikket litt kortere enn oppskriften sier. Den så nemlig ut til å bli veeeeldig stor...

Frk E i farta!

Den lyslilla kjolen startet jeg på for å lage en hverdagskjole med seler fra Nøstebarnboka. Maskeantall funker, men så er jeg så lite glad i sånn deling for forstykke og bakstykke, så da var det så innmaaaari fristende å heller lage en rundfelling i rillestrikk...

Hm, lurer på hva mamma har oppi denne plastboksen her?

Kjolen er strikket i lagergarn (jej!), og jeg har brukt ca 80 gram lyslilla NewZealand-lammeull.

Uææææh, ikke ta plastboksen min!

Ta bilde av meg da mamma. Kan jeg få se?

Gjett hvor glad jeg er i deg, da?

H (16 mnd) har allerede skjønt at det er morsomt å kile søsteren!

Kjolene er perfekte til barnehagebruk: ikke for varme, lette å ta av og på, og så er de myke sånn at de er deilige til å turne rundt på gulvet i.

Så mye turning og fotografering? Da tror jeg at jeg må hvile litt, jeg!

Finfint med TO ferdige prosjekter, og korte kjoler passer godt til å ha i barnehagen nå: passe varme og lette å ta av når man skal ha på utedress. Virkelig nyttig strikking, med andre ord!

Redusert til kjønn?

Jeg elsker å hente unger i møkkete gummistøvler, det betyr at de har en super dag i sandkassa!

«Åhja, jentene skal begynne i barnehage og dere skal pendle, ja, da skal vel DU jobbe redusert da?» 

Dette spørsmålet fikk jeg ca 150 ganger (det følte i hvert fall sånn) i vår og sommer. Ikke en eneste gang ble Mannen spurt om han skulle jobbe redusert, ikke en eneste gang spurte noen om EN AV OSS skulle jobbe redusert. Det var alltid jeg, alltid Mammaen, alltid Kvinnen, som skulle redusere arbeidstiden, nedprioritere jobb for en stund og bruke tid på hus&barn.

Og nå sitter jeg her, jentene har begynt i barnehage, vi pendler begge to til våre gamle jobber (vi bruker litt over en time hver vei, pendler samme vei men ikke samtidig) og hvem er det som jobber redusert? Joda, det er meg. Mammaen, Damen, Kvinnen. Og det irriterer livet av meg.

Egentlig burde jeg vært hjemmeværende. Da hadde kanskje ikke kjøkkenet sett sånn ut etter en helt vanlig dag? Og JADA, noen får lov til å rote i skuffen med papp og plast så mye de vil. Så lettvint å plukke opp, vet du!

Av en eller annen grunn så føles det ikke som MEG å skulle jobbe redusert. Jeg som alltid har sagt ja til overtid, som alltid kunne fullføre til deadline, som kunne sitte litt lenger og som omtrent aldri tok ferie. Jeg ser på meg selv som karrierekvinne, og å ikke jobbe fulltid passer ikke inn i det bildet. Jeg ser på meg selv som feminist, og med alt som skrives om kvinners plass i arbeidslivet, tapte pensjonspoeng og at kvinnejobber er delt opp i deltidsbrøker, så føles det i hvert fall ikke som at det å jobbe deltid passer inn i å være feminist.

Jeg har flere venninner (men ingen guttevenner…) som jobber 80 prosent, og jeg har aldri sett på noen av dem som verken mindreverdige karrierekvinner eller dårlige feminister av den grunn. At jeg må lære meg til å være den dama som går presis klokken 15.00 for å rekke toget og som sjelden sier ja til overtid, det er jo egentlig bare mitt eget problem og noe JEG må jobbe med.

Livet mitt akkurat nå: Bleier, middagsglass, markeringsteip, lange øredobber og giftfrie tusjer. Den perfekte kombinasjonen!

Det som føles verst, er at jeg oppfyller nettopp alle de forventningene som samfunnet har. Når vi etter lange overveielser og mange samtaler kommer fram til at for vår familie passer det best at det er jeg som jobber redusert og ikke Mannen, så handler ikke det om kjønn for oss, men om å gjøre det som passer best for OSS ut fra arbeidstid og reduksjonsmuligheter. Det kan jeg jo ikke forklare til alle som spurte, så de vil automatisk gå ut i fra, bevisst eller ubevisst, at det er jeg som jobber redusert fordi det er jeg som er Mammaen og Kvinnen. Og for hver kvinne som oppfyller de forventningene som ligger til  kjønn, så tror jeg at det blir enda vanskeligere for neste Pappa som vil jobbe redusert eller neste Mamma som ikke vil.

Ungene våre er bittesmå bare en gang, kanskje bytter en av oss jobb og så faller behovet for redusert arbeidstid bort. Det er deilig med korte arbeidsdager, og jeg hadde antagelig stupt om jeg skulle fått dagene til å gå opp med 100 prosents stilling. Likevel sliter jeg med at jeg oppfyller en kjønnsrolle jeg skulle ønske ikke fantes... 

PS: Jeg er opptatt av mer enn bare deilig garn og nye kreasjoner, og kommer til å blogge litt mer mammarelatert framover.

Forgive me

- oh dear knitting Father, for I have sinned...



Kremt. En god strikkeblogger skal da vel ikke KJØPE en strikket hals?? I hvert fall ikke en som bare er rillestrikket og burde være enkel å få til?

Men innimellom barnehagestrikk og oppussing er det liten tid til meg-strikking, så da syndet jeg med et bløtt og mykt skjerf fra Lindex. Forgive me, oh knitting Father...

Bare tre måneder igjen!

I dag skriver vi 24. september, og vips, bare 3 måneder igjen til jul! Og gjett hvem som allerede har begynt å glede seg? Når januarlyset er som kaldest og nisser og engler som aller mest stakkarslige, og jeg pakker ned julepynten, pleier jeg å tenke litt på hvordan det kommer til å være når den pakkes opp neste gang. Jeg skriver ikke tilstandsrapport på julepynteskelokket (det vet jeg om noen som gjør), men kan likevel bli litt melankolsk ved tanken på hva det neste året vil bringe. Og denne gangen er jo endringene store!

Da vi pakket bilen full av pikkpakk på lillejulaften i fjor, stappet gaver og pensko og flasker og unger i alle ledige rom, svettet og bannet og bar opp og ned 3 etasjer, da unger grein og vi satt fast i kø for å komme ut av byen og ut på landet og hjem til mor og far, ja da bestemte vi oss for at neste år, DA blir det hjemmejul for oss. Vi så det vel ikke helt for oss i en liten bygårdsleilighet midt i hovedstaden, men tanken på å pikkpakke oss ut av byen på samme måte en gang til var ikke veldig fristende. Og nå er tanken på å feire vår første hjemmejul litt mer oppnåelig! Vi har stue med plass til både julemiddag og juletre, og vi har kjøkken som kan brukes til å lage julemiddag. Vi har gjesterom hvis det trengs, og vi har plass nok til at familie kan komme og feire jul med oss.

Men aller først gleder jeg meg til juleforberedelser i nye omgivelser! Jeg gleder meg til å pynte på trappa, tenne lys i lyktene og henge opp krans. Jeg gleder meg til å lage i stand til det tradisjonelle julebordet med venninner (vår tur i år!), til vennetur til Gøteborg, til å spille julemusikk på vinyl og ha fyr i peisen. Jeg gleder meg til å finne fram den gamle julepynten og finne nye steder å plassere den, til å bake julekaker og lage julegaver. Kanskje dette er året vi får til å invitere til juleverksted? Og hva skal jeg strikke som julegaver? Har jeg i det hele tatt sjans til å lage like god ribbe som mamma, eller skal jeg bare be om hjelp like gjerne først som sist? Og så enda viktigere: nå skal vi skape VÅRE tradisjoner! Ta med oss det vi liker aller best fra hver vår familie og smelte sammen til de tradisjonene som småsnuppene kommer til å huske, det som gir dem den gode julestemningen år etter år. Mannen vil ha grøt med mandel på julaften og spille Sølvguttene fra 1976 på plate. Jeg vil at noen skal sitere gamle grandtante og bestemor, at noen skal spare på papiret sånn som mamma, at noen skal tøyse med at en innpakket bok heeeelt sikkert er en oppblåsbar fotball og at vi leser julekortene mens vi venter på at julen skal ringes inn.

Og så er jo et helt år gått for disse snuppene også. I fjor lå de på et teppe foran juletreet og så på alle lysene med store øyne. Mammas hjemmestrikka kjoler var litt for store, og pakker forsto de veldig lite av. Men i år!! Håhå! Jeg gleder meg til å være på julesamling i barnehagen, til å bake pepperkaker med mel på nesa, til å henge opp julestrømper og tenne lys. De røde kjolene er akkurat passelige som tunika i år, og selv om de kanskje ikke skjønner all verdens så tror jeg gaver kommer til å falle i smak. Så selv om solen skinner på vakre høstfarger i dag og tre måneder virker som en evighet unna, så har jeg så smått begynt å glede meg til jul! Hva med dere?

Fredagskaos

Feriedag i dag, og jeg har gått hele uka og gledet meg til en hel dag hjemme i huset, uten unger, uten annen lyd enn den jeg lager selv, uten å gjøre annet enn det JEG har lyst til. Og jada, jeg har selvfølgelig lyst til å sitte en hel dag i sofaen og strikke, dille med bilder eller bare ligge i senga og se på film. Men denne dagen hadde jeg aller mest lyst til å rydde, sortere, vaske og shine HELT I FRED!

... slik så for eksempel gjesterotehobbylagertv-rommet ut klokken ni i dag tidlig. Sånne bilder burde man selvfølgelig holde seg for god til å dele i det hvitmalte, photoshoppa, duse Blogglandia, men skitt au. Det er sånn virkeligheten er når man har to små unger og hektiske liv, da blir det noen rom som er rotete.

Jada, vi har maskeringsteip på vinduene, vi holder på å male listene. Men DET får Mannen ta seg av i kveld, tror jeg.

1,5 time seinere kan man se gulvet igjen, og hyllene er noenlunde ryddige. Jeg har kost meg med å ha god tid til å rydde, og nå kan vi ta i mot fine kusiner som kommer til oss i helgen! Da er det bare å kaste seg over klesbretting, kjøkkenrydding, støvtørking og badevask.

PS: Jeg har feriedag i dag og NYTER å bruke den til å vaske og rydde. Mon tro om Mannen noen gang kommer til å gjøre det samme?

Djevelske unge!

Innimellom trenger man en pause fra puffstrikking, store jakker og babyteppe med tynt garn. Da er det så kjekt å kunne variere med små resteprosjekter!

Mamma? Kan jeg trykke på telefonen din? Og lage lyd? Og se på bildene? SÅNN, ja!

Denne djevellua ble til i løpet av sommeren, men først nå fikk den snorer og ble montert. Perfekt til å bruke opp små restenøster, og jeg synes som vanlig at det er innmari fint med hvite striper mot multifarget garn. Kjapt og kjekt resteprosjekt!

... ungen er ikke så veldig djevelsk altså, bortsett fra når hun ikke vil sove og holder mamman sin våken om natta. Det kompenserte hun heldigvis for med å legge seg oppå meg og knusekose opptil flere ganger i løpet av nattens mulm og mørke, og da var hun selvfølgelig tilgitt. Sove? Pøh, det kan jeg da gjøre når jeg blir gammel!

When you wish upon a light

Se hva jeg har fått! Happylights - akkurat som jeg ønsket meg!

Og de passet veldig bra oppå det nye skapet i stua! Må bare dandere dem litt finere og så sette på små teipbiter, så blir det helt perfekt!

Lampen, eller lysene om du vil, var en takk-for-hjelpen-gave fra et søtt brudepar som jeg både kjenner og har vært så heldig å få lov til å fotografere i sommer. For en koselig oppmerksomhet!

Å ta brudebilder er et ærefullt oppdrag, og vanvittig spennende. En ting er underveis på selve dagen: blir det sol? Hvordan funker det på location? Får vi fram den gode stemningen? Vil kameraet spille på mitt lag? Jeg har knipset brudebilder i 25 minusgrader - det likte kameraet mitt dårlig. Og så har jeg fotografert i strålende sol, det likte i hvert fall ikke brudeparet, som svettet og slet med å holde øynene åpne i det skarpe lyset. Denne gangen var det perfekt fotolys: overskyet og ikke for skarpt sollys.

Og så er det spennende å legge inn bildene, redigere og se om det ble noen blinkskudd. Men det aller mest spennende er å sende fra seg bildene. For tenk om brudeparet ikke liker dem? Tenk om de hadde sett for seg noe annet? Tenk om det som jeg synes er fint, er helt grusomt for dem? Bryllupsdagen er ikke noe man gjør om igjen, og ansvaret for å forevige ligger plutselig tungt på mine skuldre...

Bruden hadde fått med seg at jeg ønsket meg sånne lyskuler, og denne passet perfekt for meg! Mørk burgunder, gammel rosa, skarp lilla og cerise gir et lunt og fint lys, og de er faktisk veldig fine også når lampen ikke står på. Blir jeg lei av fargene, tror jeg de kan bli veldig fine på småsnuppenes rom også. Småsnupper blir jo aldri lei av rosa, vel?

Jeg hadde siklet lenge på kulene som er i dus lilla, grå og hvitt, men ser at fargene forsvinner litt når lyset står på, så jeg er glad for at det ble noen skarpere farger. Skal det være, så skal det være, liksom!

... og nå har jeg gått over til å sikle på de hvite kulene. Når man har FÅTT den ene lampa, er det jo lov å kjøpe seg den andre? Da blir den jo nesten gratis, eller hva?

Pakkelykke

Tidlig i sommer fikk jeg det for meg at jeg måtte jo strikke barnehageutstyr! Og jeg kunne selvfølgelig ikke strikke av de stakkars små (men ikke så få...) nøstene jeg hadde i lageret mitt, hånei, jeg trengte jo NYTT garn. Selvfølgelig!

... når man sitter foran PC-en hele dagen og trykker, taster og fikler, så er det fryktelig lett å taste 123knit.com, bestille noen nøster meg her og noen nøster meg der, og vips, så har man fylt på enda mer i lageret...

Men dette var midt i flytting og når jeg skulle være så innmari kjapp med bestillingen (alle skjønner jo at det HASTER å få nytt garn i hus!), så glemte jeg å sjekke at jeg hadde oppdatert adressen min hos 123knit. Det var først da ukene gikk og ingen pakke dukket opp at jeg begynte å ane uråd. Heldigvis er damene hos 123knit særdeles proffe og raske, så da jeg forsiktig etterlyste pakkene per mail, fikk jeg beskjed om at "joda, de har kommet i retur, send din nye adresse og så får du dem på nytt". Og vips, så kom pakkene på ja, på 1-2-3!

Pakken inneholdt mer av den gode lammeulla (som skal bli til babyteppe og noen tynne ullgensere, tenker jeg) og så noen nøster med Peruvian Highland Wool, etter anbefaling av den o'store Monstermønster. Foreløpig har jeg strikket et par votter, som nok er litt for store for småsnuppene denne sesongen, men det kommer da vel alltid en ny barnehagesesong?

Koselig med peis

Jeg HAR altså strikket mye i sommer, men det har vært enda mer av småoppussing og fiksing i det nye huset vårt.  Vi overtok et hus der mange store ting var gjort de siste årene: nye vinduer, nytt tak, ny kledning utendørs og nytt elektrisk anlegg. Huset er lyst og fint, men overflatene trengte en liten oppfriskning. For eksempel slik som her i stua (dette bildet er fra prospektet), der en gigantisk mursteinspeis slukte både lys og oppmerksomhet...

Så da var det bare å kaste seg rundt, finne fram maskeringsteipen og gå løs på mursteinsmonsteret!

Vi startet med å legge på et lag med heftgrunn, som er bare det mest fantastiske en amatøroppusser kan tenke seg! På peisen handlet det mest om å legge et lag som mursteinen kunne suge farge og fuktighet ut av, men jeg holder på med trappemaling om dagen (bilder kommer forhåpentligvis snart!), og der er det utrolig deilig å slippe full nedsliping før man maler!  

Gjett tre ganger om noen har fått beskjed om at de ikke får lov til å sitte inne i peisen? Her synes det forresten ganske godt at mursteinen sugde til seg heftgrunningen, de ser jo helt beige ut i midten.

Etter hvit heftgrunning, malte vi to strøk med helt vanlig veggmaling. Fargen er lys grå og heter Fabrikk, og vi er superfornøyde! Mursteinsmonsteret som var utrolig dominerende er nå blitt et roligere innslag i stua. Neste prosjekt: male listene på høyre side av peisen (jeg klarte ikke å vente lenger med å ta bilde og vise dere, hehe!) og SÅ kan jeg male første strøk på furutrappa som nå blir hvit. Moro med maling - og koselig med peis!

Søndagskos

Vi burde ha pakket bort sommeren i hagen i dag. Eller ryddet i boden (for nte gang, flytting krever mye rydding selv etter man er på plass i nyhuset!). Eller ryddet på gjesteroterommet, der det skal bo fintfolk neste helg. Eller vasket kjøkkenet, for ikke å snakke om badet, som sårt trenger en runde med skrubben. Men siden helgedager, og særlig ikke søndager, bare skal være burde-burde, lot vi alle oppgavene bare hvile. I steden har vi nikost med snuppene, og spist sein lunsj hos fine venner. Vi fikk servert nydelig høstlig suppe, nok et godt vertinnetips! En vanlig posesuppe fra Toro (en ekte blogger vil jo aldri innrømme bruk av posesupper, så dette er selvfølgelig bare heeeelt generelt, hehe) er pimpet opp med sprøstekt bacon, biter av brokkoli, gode krutonger og noen pølsebiter. Perfekt som lunsj!

Små snupper og deres fine kompiser er ikke helt stødige på bruk av skjea selv enda. Not for lack of trying, kan man si, men det funker foreløpig litt bedre på grøt enn på suppe her i huset. Da er det fint å komme på besøk til en småbarnsmamma som skjønner hva som gjør små snupper lykkelige: innbakte pølser i perfekt "holde-sjøl"-størrelse. Perfekt søndagslunsj for både store og små, med andre ord!

PS: Jeg hadde et ras av feste-tråder-og-sy-i-knapper i går, så nå kommer det snart nye ting å vise fram her inne!

Strikk i bruk

Det er alltid morsomt å se strikkeplaggene i bruk, og her skal dere få se to plagg som har blitt brukt MYE hos oss!

 

I vinter strikket jeg nemlig kragejakkene fra Nøstebarnboka, i 3-trådslammeull. Jakkene ble brukt hele resten av vinteren og godt utpå våren, de var så gode og varme og myke nede i vognposen.

 

Og nå som morgenene begynner å bli kaldere, er de veldig fine å ta på to små kålormer som liker å løpe rundt og må ha noe mykt å bevege seg i. De får nok av stive dresser og store gummistøvler ellers, mens disse jakkene er perfekte til å leke i når det ikke er altfor kaldt. Perfekte september-jakker, med andre ord!  Perfekte til å ha på når man plukker blomster til mamma også, som dere ser.

 

Jakkene er vasket på ullprogram maaange ganger, og begynner å bære litt preg av aktiv bruk. Garnet begynner å bli dunete noen steder, knapphullene er litt "dradd" og noen tråder er litt dratt ut, men ellers holder de seg greit.  I hvert fall tatt i betraktning hvor mye de er brukt!

Dette bildet er tatt i februar, og man kan tydelig se at det har gått 7 måneder. Jakkene har blitt med over fra baby til barn, rett og slett! 

PS: Jeg prøver meg ut med litt større bilder på bloggen. Synes det er så lekkert hos andre, og da ville jeg jo ha det selv også. Rop ut hvis det er plagsomt eller vanskelig å lese på noen måte!