Årets første strikkeprosjekt (jepp, dette blir en strikkeblogg!) kom etter at jeg hadde en pussig opplevelse i romjulen. Jeg bladde i albumet med takkekort (jadajada, jeg har et eget album med takkekort...) og stoppet opp helt tilfeldig ved et bryllupskort fra en gammel venninne som jeg ikke ser så ofte lenger. Det hun hadde skrevet på kortet var så koselig, og jeg måtte smile litt ved tanken på gamle minner.
Temmelig nøyaktig sju minutter seinere fikk jeg en sms. Fra den samme venninnen, som jeg ikke har sett på et år, og som jeg ikke har fått sms fra på minst 3-4 år. Sms-en handlet om at hun hadde født en datter den samme kvelden, og sammentreffet gjorde meg ganske rørt. Pussig, eller hva?
Det hele endte i at jeg laget en liten lue som jeg tenkte å sende i posten til dem. Luen ble egentlig laget i hvitt Arwettagarn, oppskriften en kombinasjon av en enkel babylue fra Nøstebarn-boka og litt etter eget hode. Den raden midt på skal liksom være hjerter... Den var altså opprinnelig hvit, men da jeg skylte opp et rødt lite babyplagg, ble vannet så fristende lyserosa og så skulle jeg bare se om det kanskje gikk an å få luen bittelitt rosa også? Det GJORDE det, for den ble alldeles lyserosa etter bare en ørliten snartur ned i vannet, hihi.
Jaja, lue ble det i hvert fall, og den går i posten i morgen. En liten oppmerksomhet til en nyfødt prinsesse, fra en lettrørt gammel venninne...
Det er rart når man opplever slikt. Det er kanskje noe i oss vi ikke kan forklare. Men så hyggelig, og heldig er hun som får den nydelige lua. Så flink du er med strikkepinnene! Og utrolig produktiv. Imponert!
SvarSlettSå heldig den lille prinsessen er:) Det var jammen en søt, liten lue. Spennende å følge bloggen din!
SvarSlettEn-to-tre: Ja, det er kanskje noe der vi ikke kan forklare? Det var i hvert fall en pussig opplevelse, men ganske koselig også!
SvarSlettIngrid: La oss håpe luen passer til prinsessen! Veldig stas at du er med på ferden!