Kulturelle minner

Med bare to dager igjen til den store Eurovision-finalen i Oslo, har jeg YouTube-mimret over gamle Grand Prix-klipp. Det gir en helt spesiell nostalgi å se og høre igjen musikken fra den gangen det var fast med pizza på lørdagskvelden, den gangen ALLE så på Nrks lørdagsunderholdning, den gangen da Grand Prix bare het Grand Prix, og ikke Eurovision eller Share the Moment. Den gangen vi benket oss foran TV-en med nabofamilien til en KULTURELL aften, og det kilte i magen av intromelodien. Du husker vel den?



Et av mine aller tidligste minner fra Grand Prix, er den norske finalen i 1986. Joda, jeg husker at Bobbysocks vant året før, jeg husker at Lill Lindfors mistet skjørtet, men det har jeg sett så mange ganger etterpå at det er vanskelig å vite om jeg faktisk husker det eller om jeg bare tror jeg husker det. Men finalen i 1986 - DEN husker jeg. Fine Åse Kleveland i den flotte lilla kjolen, og så selvfølgelig Sandra Kim. Flotte Sandra Kim på bare 13 år, med rosa bukse og rosa tversoversløyfe. Jeg var 7,5, og husker jeg tegnet Sandra Kim i flere måneder etterpå...


I den samme finalen var det et annet Grand Prix-høydepunkt, nemlig Ketil Stokkans Romeo. Så fantastiske antrekk, og for en catchy sang???



Nåja, jeg kan faktisk huske Dollie de Luxe fra 1984, og ikke minst Herreys fra samme året også. Da var jeg faktisk bare fem år, men sangene gjorde inntrykk! Og Herreys Diggiloo Diggiley kunne jammen gjort det bra nå også?



Det neste høydepunktet kom i 1987. Da kom nemlig den israelske Shir habatlanim, og denne husker de fleste når de hører den!


Gjennom hele 90-tallet var Grand Prix bare noe vi lo av, det var teit og Norge gjorde det dårlig, bortsett fra med Nocturne i 1995, selvfølgelig. Men på 2000-tallet skjedde det noe. Først ble vi litt ironiske når vi snakket om Grand Prix, sånn som Stefan Raab i Wadde Hadde Dudde Da i år 2000.



Det siste høydepunktet er nok en med litt ironisk snert, nemlig Rodolfo Chikilicuatre, og det spanske bidraget fra 2008. Enda en sang som setter seg på hjernen, og vi går faktisk titt og ofte rundt og nynner på "dancing with Bardem, dancing with Banderas"...



Rybak i fjor var selvfølgelig stas, og så blir det spennende å se på Didrik i år. Jeg er egentlig mest spent på om han fremdeles synger om at "My harD is yours". DET kaller jeg i så fall ironisk - i ekte GP-ånd! ;)