Min kollega trebarnsfaren har gått rundt de siste dagene med høye skuldre, hektiske roser i kinnene og et flakkende blikk. Han sover dårlig om natten, og tenker kun på de 72 adventspakkene han må fikse før i morgen tidlig. Ikke bare skal de kjøpes inn, men de skal også pakkes, merkes og henges opp. Hans tre småtasser ikke bare gleder seg, de FORVENTER at pakkekalender skal henge klar 1. desember. Og faller ikke innholdet i smak, er det kalenderpappaen som får unngjelde med dårlig stemning.
Rundt lunsjbordet spør jeg om det er sånn at unger MÅ få pakkekalender? Jeg kan ikke huske at vi fikk det da vi var små, og jeg husker likevel bare lykkelige adventstider og jammen har det da blitt folk av meg også?
Men nei, kollegaene er enstemmige rundt bordet. Klart de må få pakkekalender! De har jo alltid fått det, og stakkars, de vil jo så gjerne ha det. Og det er jo bare småting, kan det være så farlig da? At huset fylles opp med ræl, at foreldrene løper rundt som gale i butikkene og at hver lille pakke koster minst 20 kroner, altså minst en total på 1440 kroner for trebarnsfaren, nei, det er det ingen som vil være med på.
Jeg kan som sagt ikke huske at vi fikk pakkekalender da vi var små. Jeg husker at mamma hang opp adventskalenderen, men ikke at det var ting som hang på den. Derimot kan jeg huske noen innpakkede twistbiter som smakte himmelsk på iskalde desembermorgener. Jeg husker Portveienkalenderen, der vi åpnet en og en luke og så kunne den brettes sammen til et hus til slutt. Og så husker jeg den sjokoladekalenderen som kunne åpnes fra baksiden og der alle sjokoladene forsvant i god tid før julaften...
Blogglandia oversvømmes av flotte pakkekalendere i disse dager, og jammen er det mye heldige unger der ute!! En pakke hver eneste dag, bare for å bygge opp forventningene om enda flere pakker på julaften... Jeg forstår at det er fristende å lage i stand, det finnes så masse morsomme småsaker å få kjøpt, og klart ungene synes det er stas å få en gave hver eneste dag. Og for all del, det er kanskje ikke bedre å spise sjokolade hver dag i måned, men det er ett eller annet med kjøpehysteriet som jeg ikke liker så godt.
Derfor ble jeg så lykkelig da jeg leste denne bloggen i helgen, for det ER tydeligvis mulig å stå i mot presset. Man MÅ ikke stresse og lage i stand, selv om man har unger som ønsker seg det!
Stresser dere med pakkekalender som må være ferdig i morgen? Eller gjør dere noe annet ut av adventskalenderen til ungene deres?
Jeg synes faktisk det er bedre å spise en sjokolade hver dag fram til jul enn å kjøpe 24 småting uten mening. Jeg er en kjip,kjip mamma, og kommer aldri til å kjøpe 24 kalenderpakker. Det er jo hyggelig med en kalender som noen har lagt litt arbeid og omtanke i, men sånt kan jo ikke kjøpes for penger :)
SvarSlettPakkekalenderen er ferdig med 24 pakker, og i år er det legokalender (hysj) som er pakket om til kalenderen jeg har sydd selv, som jeg håper kan bli vår tradisjonskalender. Mistenker at det blir sjokoladekalender til neste år, mulig med en aktivitet eller flere ispedd. siden jeg kjenner flest med småunger (fire og nedover) så er forventnigne til kalenderen størst hos foreldrene ennå. Må innrømme at poden ikke fikk kalender før i fjor (sjokkiskalender) siden nedtelling ikke er det enkleste begrep for en toåring. Fireåringen får altså, og lillesøster på ett må vente.
SvarSlettEn kan jo tro at "alle" har superfine kalendre, men du ser jo bare de som blogger om den? Om man ikke orker, eller kjøper en til ti kroner på butikken, så legger man jo sjeldent det ut på nett?
Jeg hadde aldri pakkekalender, sånt noe fantes ikke da jeg var liten tror jeg (ååå så gammel jeg er :) - jeg hadde enten sjokoladekalender (og det smakte noe helt eget av kalendersjokoladen!) eller en såkalt "ting-kalender" med små figurer i plast.
SvarSlettLitt enig i at pakkekalender med pakke hver dag er på grensen til galskap, men det finnes varianter jeg kan like. Som en pakke lego pakket om i 24 småpakker, eller at tre søsken får en liten ting hver sin dag (altså 24 pakker delt på 3) eller "adventssøndagkalender", med en liten ting på advenssøndagen...
Når det er sagt - jeg har akkurat overrakt en adventskalender med 24 smågaver til en venninne jeg altså. For det er jo så koooooos ;)
GSHS: Da er vi visst litt like! Smågaver uten mening er sikkert moro, men blir det ikke bare rot&ræl etter en dag eller to uansett?
SvarSlettMonstermønster: Jeg synes legokalender høres ut som en særdeles god ide, jeg! Puslespillkalender er en annen ting jeg kan like. Det er nemlig ikke egentlig selve pakkene som er problemet mitt, det er det at de pakkene skal være så himla fine. Noen unger jeg kjenner får en bok, en film, ny genser osv. Hvordan kan man toppe det hele på julaften da???
Hege: Nei, sånt noe fantes ikke da jeg var liten heller. Kalendersjokoladen var helt himmelsk, og jeg liker ideen om at det holder med en bitteliten sjokoladebit. Moroa var jo å se at en og en luke åpnet seg!
Det finnes som sagt varianter som er spiselige selv for meg. Puslespillkalender er en av dem, Lego-skip pakket i 24 pakker er en annen. Høytlesning av de 24 kapitlene i Pulverheksa og julenissen må jo være en fin tradisjon, og så er jeg veldig svak for varianten med lapper med små adventsoppgaver for hver dag...
Konklusjonen er altså: Jatakk til kalender, men MÅ det være så dyre gaver i den?
Helt enig at sjokolade er bedre enn masse småræl! Husker at jeg og broren min fikk annethvert år noen år som små, men da var det typ sokker ol i kalenderen (ting vi uansett hadde trengt) og alltid godteri i helgene..
SvarSlettMan vil liksom være supermom (og dad), men det er ikke gaver og penger dette kan måles i..
Søsknene mine og jeg fikk pakkekalender, men jeg husker ikke om det var hvert år. Mamma lagde to fine kalendere av papp og filt til meg og storebror som hun hang pakker på. Da lillebror ble stor nok, fikk vi kanskje annenhver dag eller noe.
SvarSlettJeg tror kanskje noen ganger mødrene (som regel mødrene, tviler sterkt på stort engasjement fra fedrene her) synes det er vel så koselig å lage kalenderen og kose seg med det, men hvem vet.
Jeg har laget pakkekalender til kjærester, men i år gidder jeg ikke. Kan dog ikke garantere for at jeg aldri kommer til å lage pakkekalender til eventuelle etterkommere, siden jeg synes det er superkoselig å dille med sånne ting. Men man må ha tid, skal det fikses i siste liten, blir det jo bare stress og tull.
Jeg tror jeg husker rett når at jeg fikk pakkekalender et år når jeg var liten. Det var stor stas og etterlengtet når jeg ikke fikk det......Det endte med sjokoladekalender de andre årene, og jeg sverget på tro og ære at jeg skulle ha sjokoladekalender til jeg ble 90 år.......(jeg sluttet med det for noen år siden, det er jo ikke akkurat sunt å spise sjokolade til frokost, hehe)
SvarSlettJeg forstår godt nå at mor mi ikke gadd eller kanskje ikke hadde råd for det jeg vet å handle inn dette "tullet"
Hadde jeg hatt god råd, hadde jeg nok laget en liten kalender til største gutten i år, men han får en legokalender og tror det skal falle i smak. I fjor fikk han playmo og likte den godt.
Det er vi som setter standarden for de små, det vi ikke vet har de vel ikke vondt av?
Jeg syns de får altfor mye julepresanger også.....blir nesten kvalm når jeg ser under juletreet. Men likevel så gleder jeg meg på deres vegne og husker hvor kjekt det var å være liten ved jul og forventningene ved pakkene...... ;)
Det er da litt kos med jul også......selv om det blir altfor dyrt......
Jeg vil jo gjerne også bli supermom, Grommis. Og så elsker jeg dill&dall på samme måte som AM, så jeg har en stygg følelse av at jeg møter meg selv i den berømte døren om noen år... ;)
SvarSlettI følge min kollega trebarnsfaren så står de andre ungene klare i skolegården og spør "hva fikk du i adventskalenderen?" Da er det visst ikke greit å svare "lego" eller "sjokolade"... Det er tydeligvis en annen verden enn det var da jeg vokste opp! ;)
Det var et godt og interessant innlegg du hadde skrevet, du tar opp en del viktige poeng :) Jeg synes hjemmelaget adventskalender er kjempekoselig, men jeg synes innholdet gjerne kan variere! Hva med en aktivitet en dag (kakebaking, aketur, lesestund, kino etc), godteri/tyggis en annen dag (lørdag?), og kanskje hårspenner, sokker eller noe annet nødvendighetsgode neste dag? Jeg synes absolutt ikke at kalendergaven skal være stor eller dyr, men det viktigste er jo spenningen, gleden og forventningene som vi forbinder med adventstiden, er det ikke? Det blir hva vi gjør det til - det er i hvert fall sikkert :)
SvarSlett