Da ammingen var på sitt mest intense, jeg satt med puppen ute og følte meg som en melkemaskin, drømte jeg mye om den dagen vi kunne servere brødskive med leverpostei. Eller bare kjøpe noe på butikken hvis det hastet.
I dag er den dagen. Vi orker ikke gå inn fra det fine vårværet for å spise, så vi tar heller et rundstykke i hånda mens vi venter på pappa. Framtida er med andre ord her og nå!
Fin post. Minner en på å favne om livet:)
SvarSlettHelt sant :)
SvarSlettHerlig bilde også!
Noen ganger må man stoppe opp og huske at det var dette jeg drømte om, nå er vi her og det skal nytes!
SvarSlett