Så sitter vi her da, ristet godt sammen av togets during, på vei hjem fra jobb. 45 min i min egen verden, til å strikke, lese eller sjekke blogger hvis jeg er heldig og havner på et tog med trådløst nett (dem er det ikke mange av).
Men aller mest ser jeg ut av vinduet, oppsummerer arbeidsdagen, og for hvert togdunk mot skinnene legges litt mer av karrierekvinnen igjen i byen og den tålmodige mammaen trer fram. Jeg skriver middagslister på ipaden, ryddelister, bursdagslister, things-to-do-lister. Blir en effektiv småbarnsmor med handleliste og huskeliste, med store målsetninger om alt det fine vi skal rekke før leggetid.
Og så lytter jeg på samtalene rundt meg. Et bittelite innblikk i noens liv. Noen andre som planlegger middag, som forteller om oppussing eller sin siste ferie. Og så mine faste pendlervenner, de to pappaene som snakker ganske høyt om ungene sine. Om barnehager med lus, om frysere som må avrimes og om mammaer som dresser opp ungene som små modeller. Og så kommentarene som gjør det vanskelig for feministen å holde kjeft:
Pappa1: vet du, jeg merker så godt at datteren min tåler så mye mindre enn sønnen min, hun bare surver og han tåler liksom alt, han.
Pappa2: åhja, det er kjønn det, vet du. Gutter tåler mer enn jenter, sånn er det bare.
...
Beretninger fra et pendlerliv fortsetter. Jeg må bare slutte å frese over teite kommentarer først.
Ha! Her i huset er det nå i hvertfall omvendt. men tipper disse teite pappaene tillater mer sutring fra pikebarna, barn er jo ikke dumme heller, de lar seg påvirke utenfra!!!
SvarSlettKlart de gjør! Jeg blir bare så forbanna av holdningen om at "jenter er sånn" eller "gutter er sånn". Det er vel for pokker ikke sikkert at det henger sammen med kjønn, vel???
SvarSlett