Her kunne vi nemlig se på både griser og hester og geiter, mens mamman var gjennom hele registeret av bææ og nøff og vrinsk - akkurat sånn som vi gjør når vi leser i dyreboka.
Det bittelille føllet var stor stas for bittesmå bryfrøkner, mens den skumle påfuglen lagde rare lyder og lignet slett ikke på trikkelyder og asfalthvining som vi er vant til...
Geitene som går fritt er de aller søteste, selv om byfrøknene holdt seg på litt avstand. Søte å se på, skumle å klappe. Særdeles vellykket søndagsformiddag, med andre ord. Nå må nok mamma'n bare slutte å bla over geitesiden i dyreboka, og heller huske at den lager jo en slags brekelyd den også. Det er nemlig sånn som små byfrøkner - og litt større bymammaer - lærer seg på barnas bondegård!





Så kos med tur til bondegården da :) Er liksom noe spesielt med slike turer. Gode opplevelser og veldig spennende :)
SvarSlett