Lest i februar og mars

Jeg strikker mye mer enn jeg leser om dagen, men her er oversikten over det som er føyd til på lestlisten for februar og mars, i tilfeldig rekkefølge:


PD James: Det svarte tårnet
Enda mer PD James, og enda mer Adam Dalgliesh. Denne gangen har han vært syk og reiser for å besøke en venn på landet mens han er rekonvalesent. Når han kommer fram, viser det seg at vennen er død, og AD aner ugler i mosen. Så baller det på seg med et drap etter det andre, og vips, så er han tilbake i jobb. Boken er litt tung å komme i gang med, men plotet var helt ok.


Kjetil Try: La de små barn komme til meg
Denne har stått på leseønskelisten min lenge, og Mannen var snill som kjøpte den i julegave til meg. Kjetil Try er jo en kjent person i norske medier, han er reklamemann og kompis med Stoltenberg. Her er han i en ny rolle som krimforfatter, men det funket faktisk veldig bra! Flere drap i Oslo får etterhvert en religiøs ramme, og selv om det er en litt creepy avslutning så er både språket og plotet ganske bra.


Rowan Coleman: The Accidental Family
En av de siste bøkene jeg leste i fjor var The Accidental Mother av Rowan Coleman, her fortsetter historien i The Accidental Family. Engelsk chicklit som blander London og Cornwall - to av mine favorittsteder! Chicklitbøker er jo ofte sånn at man fort forstår hvor det ender, men så er det underholdende lesning likevel, og akkurat sånn er denne boken også. Helt ok trikkelesing, med andre ord!


Katie Fforde: The Rose Revived
Og enda en chicklit i samme kategori - her er det ikke et spørsmål OM hovedpersonen får den hun vil ha, men NÅR. I denne boka er det tre jenter som starter et rengjøringsbyrå, og som treffer tre menn de liker. Relativt enkel historie, ikke så himla mange hinder på veien til Den Store Kjærligheten, men også denne var helt ok tidtrøyte.


Alex Gray: Shadows of Sound
Alex Gray er en av de nye som føyer seg inn i Tartan Noir-sjangeren: skotske krimforfattere som helt siden Robert Louis Stevenson har skrevet om det mørke, skyggefulle og farlige, med en stor dæsj av den skotske skarpe tungen og ironien. Vi snakker Ian Rankin, Val McDermid, Denise Mina, Lin Anderson (alle står på min favorittliste, men særlig de to siste) og altså Alex Gray. Hun skriver fra Glasgow (min favorittby!), og det er utrolig morsomt å kunne kjenne igjen det hun beskriver av gatebildet. Som når etterforskeren Lorimer går gatelangs og kjenner den sterke såpelukten fra Lush, eller når politiet jager en kriminell rundt hjørnet i Sauciehall Street. Spennende språk, og plotene er som regel også bra. Denne var ikke noe unntak!

... og jeg har enda tre uleste bøker om Lorimer igjen! ;)


Sharon Bolton: De utvalgte
Den siste boken var nok disse to månedenes høydepunkt. Mer britisk krim (selvfølgelig!), denne gangen fra Shetland. Masse flotte beskrivelser av øya (nå fikk jeg lyst til å reise dit OGSÅ!), en ung kvinnelig lege som finner restene av et lik på jordet sitt, skumle menn som dyrker gamle legender og hele tiden en usikkerhet på hvem man kan stole på. Veldig bra!