Blogging vokser utrolig fort i Norge (en gang hørte jeg at det ble opprettet 3000 norske blogger - hver dag!), og for noen er det blitt big business. De aller største og mest populære bloggerne tjener penger på all trafikken på nettsidene sine, og kan i følge dem selv tjene opp mot 70 000 kroner i måneden på annonser! I tillegg får de tilsendt produkter som de skal teste og skrive om på bloggen. (den redaksjonelle uavhengigheten tror jeg vi skal ta i en annen diskusjon...), og det skal også eksistere avtaler der de beste får betalt for å teste produkter. Altså strømmer pengene inn, dersom de har nok trafikk på bloggene sine.
Og med big business følger også sjalusi og rykteflom, og pang, så braket det løs i det rosa blogge-Norge. For når den tidligere bloggedronningen Ida Wulff videreformidler rykter på bloggen sin om at den nye bloggedronningen Voe har jukset med trafikken på bloggen sin, ja da er det duket for drama! Ida påstår at Voe har fått familien sin til å sette opp trafikk til bloggen via en server, mens Voe svarer så godt hun kan. Eller er det familien som svarer? For har ikke pappa Erling ganske så kontroll på datterens blogg? Det ER jo tross alt big business det her...
19-åringen Ida Wulff fikk over 1300 kommentarer på sitt opprinnelige innlegg, mens 14 år gamle Voe har fått 2738 kommentarer på sitt svarinnlegg!!! Dette er jenter som har nærmere 80 000 treff på bloggen sin - HVER DAG!
Jeg er fascinert av bloggingens natur, av hvordan en 14-åring fra Hønefoss, som skriver om turn, om frokosten sin, om håret sitt og hvor lei hun er av mattetentamen, får så mange treff hver eneste dag. Det er fascinerende hvordan noen faktisk kan leve av å blogge, ja til og med bli kjendis av å blogge!
Jeg blogger verken for å bli kjendis eller for å tjene penger på det. Jeg synes bare det er fint å ha en kanal for å formidle noe, å kunne skrive litt uten at det er så formelt, å ha et sted å vise fram bilder, få tilbakemeldinger på det jeg lager, og kanskje dele tanker som jeg ikke får delt så ofte i det daglige. Så klart det er moro å få både kommentarer og besøk, men foreløpig lever jeg godt med mine små trafikktall. Derfor er også bloggen en salig blanding av reisetips, strikketing, musikk jeg liker og betraktninger om verden. Rosa sminketips, depping over tentamen og innlegg med pludring og 20 nye bilder av meg tror jeg at jeg står over. Det er med andre ord en god stund igjen til jeg blir den nye Voe...
Jeg liker veldig godt bloggen din :). Desidert bedre enn Voes og Idas!
SvarSlettDet handler ikke om kvantitet men kvalitet.
SvarSlettOgså på blogglesere ;)
Jeg liker bloggleserne mine også, Silje og Elisabeth! ;)
SvarSlett"...hvordan en 14-åring fra Hønefoss, som skriver om turn, om frokosten sin, om håret sitt og hvor lei hun er av mattetentamen, får så mange treff hver eneste dag."
SvarSlettDette har eg også tenkt mykje på, og det er eit fenomen som fascinerer meg.
Eg har tenkt litt på all merksemda Knausgård har fått for bøkene sine, som har noko av det same preget av å vere kvardagslege detaljar skildra i tekst, som får enorme mengder lesarar, utan eigentleg å ha noko "handling" eller "framdrift". Er det same fenomenet? Er det det same som appellerer til lesarane? Og kan det også knyttast opp mot reality-seriane sin suksess?
Det er mange parallelle fenomen i ulike medier, som vitnar om ein slags underhaldningsbransje som baserer seg på nysgjerrigheita til publikum. Eg lurer på om kanskje at rosabloggarane går inn i denne kategorien?
Du har mange gode poenger, Bai. Jeg har ikke lest Knausgård (enda), men har skjønt at det er nettopp den hverdagslige skravlingen som fascinerer folk. Det er jo akkurat det samme som i blogger, særlig rosabloggerne... Og jeg ser veldig godt hvordan reality også føyer seg inn i det samme mønsteret, ja!
SvarSlett