Jeg har så masse ting i livet mitt som jeg BURDE gjøre. Jeg burde bruke tanntråd hver kveld, jeg burde ha ryddet i undertøysskuffen, jeg burde bruke mindre penger. Jeg burde ha ringt en gammel tante, jeg burde svart på x antall mailer, jeg burde ha vasket badet og jeg burde ikke minst ha avrimet fryseren.
Burde, burde, burde.
Og så kjenner jeg hvor lett jeg lar meg fange av at strikkingen også blir en burde-burde. Strengt tatt burde jeg ha kjøpt mindre garn, jeg burde ha gjort ferdig alle de uferdige prosjektene før jeg begynte på noen nye, og burde ikke lille M få noe hjemmestrikket til bursdagen sin?
Men nå har jeg bestemt meg for at strikkingen er et tema som absolutt ikke skal bli en burde-byrde (ah, for et bra nyord!). Det er fullt lovlig å begynne på nye ting selv om man ikke er ferdig med det gamle. Påfyll av garn er lov innenfor rimelighetens grenser. Og om det er noe jeg ikke gidder å gjøre ferdig, ja, så får det bare ligge der for seg selv!! Det resulterer i sånne hauger med uferdige ting som på bildet, men etterhvert får jeg nok landet ett og ett prosjekt. Det er jo moro med ferdige ting også!
PS: En burde-byrde har jeg hatt god kontroll på denne uken: en styrkeøkt i går var den tredje treningsøkten denne uka, og med en kjapp gåtur med Mannen på tirsdag er jeg (nesten) oppe i fire økter. Da BURDE man faktisk kjøpe litt nytt bomullsgarn på Drops-salg etter jobb i dag!
Burdebyrde! Takker for utvidning av ordforrådet! (selv om jeg prøver å unngå sånne byrder...)
SvarSlettBurdebyrde - et fantastisk ord i seg selv! Men noe som bør unngås :)Strikkesakene mine havner også fort i samme kategori. Nå har jeg gitt opp å strikke til meg selv, og strikker stort sett nusselige plagg i størrelse ett år og nedover. Da er ikke prosjektene så uoverkommerlige. Og så får Mamma alt jeg ikke gidder å gjøre ferdig, hun strikker babysokker og -pledd til veldedige formål, så da tenker jeg at det ikke er forgjeves :)
SvarSlett