Dressed for success

Jeg elsket karneval da jeg var liten! For 25 år siden var det ikke karneval på skolne, og barnehage gikk jeg ikke i (dagmammaer lager lite karneval), men på leikarringen arrangerte vi karneval hvert år. Med en særdeles sykyndig mamma fikk jeg være både marihøne og klovn i hjemmesydd kostyme - stor stas! Og da jeg ble større, ble jeg oppfordret til å finne på noe å kle meg ut som selv, men å kjøpe noe var aldri noe alternativ. Et år lånte jeg pappas snekkerbelte, hadde jeans og rutete skjorte og vips, så var jeg snekker. Et annet år laget jeg hull til armer i en stor pappeske som jeg malte som en Fanta-boks. Håpløst å sitte til bords i, men jeg må da få plusspoeng for kreativitet?

Klippe, klippe, sa kjerringa.

Derfor synes jeg det var stor stas da Gulljentenes barnehage inviterte til karneval! Mine jenter aner ikke hva en prinsesse er enda (heldigvis), det føltes unødvendig å kjøpe dyre kostymer x 2, og jeg hadde lyst til å kle dem ut enkelt, billig og aller helst kjønnsnøytralt. Bruke noe vi har fra før, kanskje lage noe selv?

For all del, prinsesseønsket kommer tidsnok, jeg elsker jo rosa selv og vet at mine jenter kommer til å like å pynte seg ekstra mye. Men jeg trenger ikke å dytte dem inn i et sånt mønster allerede nå, kjenner jeg. Det får komme når det kommer.  

Mus som spiser appelsin til frokost, den var ny!

Dermed ble planen ganske enkel: grå body og grå joggebukse hadde vi fra før. Jeg kjøpte to hvite hårbøyler til 10 kr per stk på Panduro, sammen med en halv meter grått teddystoff. Så hadde jeg en koselig kveld foran tv-en med å klippe til og sy sammen ører, en særdeles enkel dra-rett-over-hodet-vest (som en overtrekksvest) og to små haler. Etter litt overtalelse aksepterte begge å få værhår tegnet i ansiktet og vips: to små mus klare for karneval! 

Hæ? Skal vi gå SÅNN i barnehagen, mener du?

Halen festet jeg med sikkerhetsnål, sånn at den var enkel å ta av når Gulljentene fikk nok av muselivet. Hårbøylene med ører på var det UAKTUELT å ha på da vi var hjemme, men hadde visst vært veldig gøy da de kom i barnehagen og så de andre barna. Der toget det forresten inn en lang rekke med prinsesser og en like lang rekke med superhelter... Vi har fremdeles en liten vei igjen å gå når det gjelder kjønnsforskjeller, med andre ord. ;)

Hatt, skjørt og mammas gamle perlekjede. Da blir man så fin, atte!

Det var ikke bare karneval som var stas da jeg var liten. I kjelleren hadde vi en stor gammel kiste som mamma hadde fylt med sine egne avlagte ungdomsklær. Alle ungene på byggefeltet digget den kisten, og det var en stor slager å kle seg ut i bursdagsselskapene. Det var pelshatter, gullkjeder, sigøynerskjørt og hippietunikaer. En dressjakke, noen kjoler og flere fine smykker. Den kista var rett og slett en skatt på regnværsdager!

Nå om dagen kaster folk klær fortere enn du rekker å si "mangler-bare-å-sy-i-en-knapp-så-er-den-god-som-ny-men-det-gidder-jeg-ikke-så-jeg-kjøper-heller-en-ny". Det er jo supert med gjenbruk, men kanskje vi skulle holde av noen plagg til utkledningsesken også? Jeg har samlet noen av mine gamle plastsmykker, paljettopper og andre plagg som passer til å kle seg ut i og satt det på loftet slik at jentene kan få låne det om noen år.

Skal det være en smak av min deilige hostesaft? Flaska er tom, men det stopper ikke Gulljente2 som liker "meisiiiiiin". PS: Legg merke til en noget forfinet måte å drikke av koppen på. Ikke lært av mammaen i hvert fall.

Foreløpig er de så små at det er meningsløst å låne voksenklær, men vi kan da kle oss ut litt likevel? Jeg har kjøpt billige hatter på Søstrene Grene (30 kr per stk) og så er klesbutikkenes salgsstativer en gullgruve for karnevalsmammaer!

De fleste store kjedene (særlig H&M og Lindex) har nemlig hver sesong endel plagg som kanskje ikke faller helt i smak og som passer fint som utspjåka kle-seg-ut-klær. Dette rosa skjørtet finnes også i gull, jeg fikk dem for 15 kr per stk og kjøpte bare en størrelse større enn det Gulljentene bruker, så funker de utapå pysjen også. På Lindex fant jeg paljettbukser i sølv (hvilken IDIOT innbiller seg at 1-åringer trenger paljettbukser på ordentlig???) til en billig penge, og vips, så kan man leke at man er Baby Gaga eller bare en veldig fin paljettbuksedame.

Kaster du alle klærne dine, eller sparer du noen til utkledningskista?

Små Teletubbies

Vi triller til barnehagen hver morgen, og derfor vet jeg at høsten egentlig har vært ganske fin så langt. Det er nemlig ikke en eneste dag jeg har måttet bruke paraply på veien! Kjekt!

Men nå kommer kuldegradene snikende, og det gjelder å finne fram og investere i ull og fleece i lange baner. Da er det deilig å kunne finne fram ferdige heldresser, helt uten å løfte en pinne!

Her kommer nemlig enda et innlegg med Strikk i bruk. Disse to heldressene er vist fram tidligere på bloggen, men ikke med innhold. Først strikket jeg en rosaoransj stripedress, sammen med en i rosagrønn. De ble til innlegget  Stripebonanza i februar i fjor, og var altså ferdige i god tid før jentene våre ble født. Snakk om å være tidlig ute!

Da det nærmet seg iskald vinter i fjor, innså jeg at de dressene jeg hadde laget ikke kom til å passe den vinteren. Jeg prøvde meg på å lage en ny versjon med mye tynnere pinner og færre masker, men av en eller annen grunn endte den også opp i nøyaktig samme størrelse som de første. Dressen ble vist frem i innlegget Ikke helt passelig i januar i år, og selv om jeg da hadde planer om å gi bort dressen, har den blitt liggende til den nå passer lille frk H helt fint. Ok, litt sægge-rompe, men det er jo bare deilig å ha litt å vokse i?
  

Hæ, barnehagen? Kan vi ikke bare løpe rundt og rundt på terrassen hele dagen, mamma?

Det har blitt skrevet milevis med bloggeinnlegg om heldressens fortreffeligheter, og jeg kan bare føye meg inn i koret som hyller den. Deilig og enkelt å dra over body&strømpebukse - jeg er visst ikke en sånn mamma som pynter og stæsjer ungene mine for å gå i barnehagen... Myk og god å ha på når de skal sove i vogna, sitte i bilen eller under dressen når det blir enda litt kaldere. Rett og slett veldig god!

... så får det heller være at frk E ser litt ut som en liten Teletubbie, fordi dressen er en smule bred på midten...

Perfekte å sitte i vogna med. Og særlig under mammas strikkepledd som har fleece på baksiden!

Strikket ulldress? Det ELSKER frk E!

Se, DER er mamma!

Jeg trodde jeg hadde kontroll på følelsene for at ungene mine skulle begynne i barnehage. "Pøh, det skal da gå så fint, det blir bare deilig å gå fra dem litt og de har så godt av å sosialisere seg, så. Grine litt når mamma går, men det går så fort over, så ingenting å bekymre seg for."

Tøff-i-trynet-mamma, der har du meg.

... det varte helt til vi var på forberedende foreldremøte da starten nærmet seg. For da pedlederen ba oss om å ta med bilder av oss og besteforeldrene til et lite album, sånn at barna hadde noe å se på når de savnet mamma og pappa, da kjente jeg at jeg ikke var så tøff i trynet likevel. Ikke nok med at barna mine skulle være sammen med noen andre enn meg hele dagen, i tillegg kom de til å være lei seg! Og når de savnet mamma, så skulle jeg bare være på et BILDE???

Men da tårene var tørket og jeg hadde slått meg til ro med at jeg ikke er Verdens Verste Mamma selv om jeg leverer dem i barnehagen, kom jeg på at det kunne jo være kjekt å ha sånne album hjemme også?

Altså, her hjemme skal ungene mine slippe å se på et bilde av meg hvis de slår seg og trenger trøst, men det finnes jo andre i livene deres som de ikke ser hver dag. Og ikke minst så er de innmari glade i å se på bilder, mens mammaen gjerne vil vente med å låne bort de sirlig innlimte albumene til de har sluttet å søle prim på det meste de har kloa i...

 

De små albumene i knallfarger er kjøpt på Ordning&Reda, der hadde de også tykke plastlommer som passer til. Vi har fylt dem med bilder av oss, situasjoner som de kjenner seg igjen i og folk som de har i nær familie og vennekrets. Her er farmor og farfar, H som bader, E som spiser is, bestefar og mormor, og så noen små venner som vi kjenner. To tanter og to onkler, en katt, en baby og masse bilder av mamma.

Albumene er rett og slett perfekte å bla i for små barnehender, det er enkelt å bytte ut bildene og de er særdeles praktiske i bruk selv når man er full av sand fra sandkassa. Ungene finner fram albumet selv, krabber opp i fanget og blar og kikker. Innimellom får bildet av bestefar en kos, mens farmor har fått være med å kjøre gåvogn flere ganger. 

Bor dere langt fra farfar og mormor? Jeg leste et annet bra tips på en blogg en gang: print ut bilder, laminer dem og legg dem i leikekassa. Da kan slekta få være med på leken selv om de er et stykke unna, og ungene får et daglig forhold til besteforeldrene. 

Her i huset ser vi nå på bilder så ofte vi kan, peker på bildene og sier "Hvor er bestefar?", "Hva gjør du her? Bader du?" og "Se, der spiser du is, det kan du ikke få i dag vennen min, selv om du vet at du må åpne fryseren for å få tak i den".

Og så min absolutte favoritt: "Hvor er mamma? Ja, DER, ja! Kan mamma få en klem nå?"

Koselig med peis

Jeg HAR altså strikket mye i sommer, men det har vært enda mer av småoppussing og fiksing i det nye huset vårt.  Vi overtok et hus der mange store ting var gjort de siste årene: nye vinduer, nytt tak, ny kledning utendørs og nytt elektrisk anlegg. Huset er lyst og fint, men overflatene trengte en liten oppfriskning. For eksempel slik som her i stua (dette bildet er fra prospektet), der en gigantisk mursteinspeis slukte både lys og oppmerksomhet...

Så da var det bare å kaste seg rundt, finne fram maskeringsteipen og gå løs på mursteinsmonsteret!

Vi startet med å legge på et lag med heftgrunn, som er bare det mest fantastiske en amatøroppusser kan tenke seg! På peisen handlet det mest om å legge et lag som mursteinen kunne suge farge og fuktighet ut av, men jeg holder på med trappemaling om dagen (bilder kommer forhåpentligvis snart!), og der er det utrolig deilig å slippe full nedsliping før man maler!  

Gjett tre ganger om noen har fått beskjed om at de ikke får lov til å sitte inne i peisen? Her synes det forresten ganske godt at mursteinen sugde til seg heftgrunningen, de ser jo helt beige ut i midten.

Etter hvit heftgrunning, malte vi to strøk med helt vanlig veggmaling. Fargen er lys grå og heter Fabrikk, og vi er superfornøyde! Mursteinsmonsteret som var utrolig dominerende er nå blitt et roligere innslag i stua. Neste prosjekt: male listene på høyre side av peisen (jeg klarte ikke å vente lenger med å ta bilde og vise dere, hehe!) og SÅ kan jeg male første strøk på furutrappa som nå blir hvit. Moro med maling - og koselig med peis!

Pakket og klart

Selv om jeg ikke er noen stor fan av scrapbooking, synes jeg det er veldig stas med alt av hobbystæsj. Klistremerker, papp, sakser, penner, bånd, limstifter, mer papp og generelt stæsj. Så når Panduro lokker med 70% avslag, er jeg ikke spesielt vond å be...


I går kunne jeg hente en diger pakke på den lokale matbutikken. Kjekt å slippe å være avhengig av postens åpningstider, gitt. Inni pakken var det litt klistremerker, litt kartong og disse fine boksene. Den minste blir strikkeboks i stua, jeg trenger et sted å oppbevare nåler, saks, målebånd osv der det er lett tilgjengelig i strikkekurven.


Innpakningspapir er en annen av mine "diller". Der mamma er flink å spare på det brukte papiret og bruke det om igjen, elsker jeg å kjøpe nytt. Jeg synes nemlig det er ekstra morsomt å gi bort pakker som er fint pakket inn. Vanligvis koster Panduro-papiret opp mot 60 kroner per rull, men på salg var de priset til 15 kroner. Da kan man til og med ta seg råd til å investere i litt nytt julepapir! Det ser kanskje ikke sånn ut når man kikker ut av vinduet, men det er faktisk ikke såååå lenge igjen til jul.


En liten eske med rosa og røde hjerter i tre fant også veien ned i pakken. Ser for meg at de blir fine å strø utover et festpyntet rosa bord.


Og til slutt en pakke med gule, røde og oransje knapper. Jeg har nemlig tenkt lenge på å lage et knappesmykke, og tror disse kan passe helt perfekt til det.

Totalsummen var på litt under 300 kroner, og nå er jeg klar for litt mer kreative kvelder utover høsten!

Noe å smykke seg med

Jeg er skikkelig smykkejente. Lange kjeder og STORE øredobber, nesten hver eneste dag. Derfor har jeg ganske mye smykker også, særlig øredobber. Tør ikke å telle, men kanskje 150-200 par? Øredobber er nemlig perfekte "snopegaver" til seg selv, når man ikke finner noe annet som passer, er i litt dårlig humør eller bare trenger en liten oppmuntring. Sølv, gull eller med farge, jeg er altetende når det kommer til øredobber.


Kjeder synes jeg er litt vanskeligere, så da blir jeg ekstra glad når jeg finner kjeder som jeg liker godt. Dette er kjøpt fra Ivie Ridge på Etsy, og ramlet ned i postkassen min for litt siden. Har allerede brukt det veldig masse, og synes det er SÅ fint!!! Fargen er akkurat den riktige rosafargen som jeg liker, og siden jeg er glad i ord passer det bra med utklipp fra en ordbok. Og alle vet vel hvor viktig det er med litt kyss i hverdagen??

Ikke minst er det morsomt å støtte noen som lager ting selv. Så kanskje jeg skal unne meg et av denne typen også?

Lilladilla

Jeg ble så fornøyd med vimplene jeg sydde til Mannens bursdag (tror kanskje jeg synes det var mer stas enn ham...), at jeg bestemte meg for å sy litt mer. Kjekt med salg på Stoff&Stil på nettet, og vips, så ramlet det en pakke med stoff ned i postkassen min! Har bestilt bare halvmetere, jeg har nemlig ikke plass til å bygge opp et stofflager i tillegg til garnlageret... Men halvmetere tar ikke mye plass, og ikke koster de så mye heller!

Ellers er det ganske sommer-og-fellesferie-stille overalt om dagen, det er lite folk på trikken, stille på treningssenteret og ikke like mye blogging som vanlig. Jeg holder fortsatt koken på jobb i tre uker til, og har kommet over den verste ferielengtingen. Nå synes jeg bare det er moro at folk kommer tilbake fra ferie mens jeg enda ikke har begynt, og gleder meg til å ha fri når de andre er i full gang med høstsesongen... ;)

Jobb er hektisk i sommerukene, med vikarer på alle plasser. Men etter jobb er livet litt roligere, de fleste har visst tatt ferie og det er få sosiale planer. Det er faktisk ganske deilig, for da får vi god tid til sofakos, til trening og til å slappe av sammen. Det er ikke den dårligste måten å tilbringe sommeren på det heller, og det lader i hvert fall batteriene!

... og så får jeg jo god tid til både å strikke og å sy!

... og mens man først er i gang...

Når symaskinen først var framme, benyttet jeg også anledningen til å fikse litt på to sommertopper. Begge hadde lommer som jeg ville bli kvitt, det var fire enkle sømmer, litt klipping og vips, så var de på plass i skapet!

... den rosa og oransje toppen har jeg på i dag - den passet perfekt til sommerens så langt varmeste dag!

Sara sydame

Man blir altså ganske påvirket av å henge rundt i Bloggeland. Særlig i interiør og håndarbeidsblogger... Jeg har for eksempel hvite trebokstaver i stua, jeg har Keep Calm-plakat på kjøkkenet, og elsker Pickles' garn og oppskrifter. Og nå er jeg altså også en vimpelrekke-dame!!


Med fotball på TV-en var det perfekt med en date med symaskinen i går. Jeg ønsker meg nok egentlig plass nok til at symaskinen kan stå framme hele tiden, men vi har prioritert å bruke gjesterommet/ekstrarommet vårt til overnattingsplass og oppbevaring for mine elskede bøker. Det innebærer litt ekstra jobb med å hente symaskinen fram og ikke minst pakke den bort når man er ferdig, for inntil videre bor den nedi esken sin og inni skapet.


Jeg kjøpte jo litt stoff for noen uker siden, da jeg ble rammet av den kreativekaos-inspirasjonen min. Først ble det klipping av stoff - med min nye og veldig gode stoffsaks!


*kremt* Klippet til litt på frihånd, og da blir ikke nødvendigvis alle trekantene like store. Det var heldigvis enkelt å justere med saksen etterpå....


Vimpelrekken var gjort unna i løpet av fotballkampen, og til å være min førsteutgave så synes jeg ikke den ble så aller verst. Kanskje litt langt mellom hver vimpel, men de var i hvert fall passe store!


Nå gjenstår det bare å finne et fint sted å henge dem opp, så er det klart for å feire verdens beste bursdagsgutt som fyller 32 i morgen! Alle fortjener jo en vimpel på bursdagen sin, eller hva???

Å bli voksen

Det er noen ting man ikke forstår her i verden før man er blitt voksen selv. Som at man ikke kan drikke sjokolademelk til hvert eneste måltid. Hvor deilig det er når noen har begynt på middagen før du kommer hjem. Hvor kjedelig det er å rydde etter andre. Og at noen ting MÅ man faktisk gjøre selv om man ikke vil.

Og enda viktigere: når jeg etterhvert har begynt å få både garnlager og litt annet hobbystæsj, skjønner jeg bedre og bedre hvorfor mamma ikke ble så fornøyd når jeg hadde forsynt meg vilt og uhemmet av det fineste garnet eller de vakreste stoffene. Jeg hadde vanligvis fri tilgang til det meste av hobbylageret hennes (Takk, snille mamma!), men jeg skjønner jo nå at det ikke var så populært når jeg klippet stort hull i brudekjolestoffet for å lage en liten hatt til Barbiedukken...

Og aller viktigst: jeg skjønner nå hvorfor det var en egen saks til stoffbruk, en saks som ikke skulle brukes til papir, garn, papp og annet som jeg fant det for godt å bruke saksen til. I forrige uke gikk jeg nemlig til innkjøp av en min egen stoffsaks, og ga streng beskjed til en noe overrasket og lattermild Mann: "Denne saksen er KUN til stoff altså, den får du ikke lov til å låne"...

Diskriminering!

Nei, men hvis en dame går på gulvet, så er det ok, liksom??? ;)

Rettskrivning er ikke alltid enkelt, og noen ganger blir det litt ufrivillig morsomt. Sånn som på denne beskjeden om boning som sto på døren vår denne uka....

Kreativ shopping

Jeg endte på shopping etter den kreative inspirasjonen min tidligere i uka - sånne runder kan fort bli dyre! Heldigvis klarte jeg å begrense meg til litt småstæsj hos Søstrene Grene, og så litt større stæsj på Panduro. Hvordan har det seg at jeg aldri klarer å komme meg ut av den butikken uten å ha med ting for minst 500 kroner?!?

Denne gangen ble det noen små stoffbiter som skal bli til en bursdagsvimpel for Mannen. Stoff i en dus grønnturkis farge, og med bittelitt innslag av rosa. Tror det kan bli bra til slutt!

Kreativt kaos

Jeg har en jobb der jeg må være kreativ hver uke, hver dag, hvert minutt. Det handler om å videreforedle, løfte opp, gi ting en ekstra spiss og ikke minst et spenstig visuelt uttrykk. Hver eneste dag må jeg vri hjernen min for å komme opp med noe nytt, noe som gir leselyst og glede. Heldigvis har jeg flinke folk rundt meg, luftige lokaler og de fleste dager ganske mye inspirasjon og kreativitet.

Noen dager har jeg bare litt for mye inspirasjon. Jeg bruker mine kjappe små pauser på å sørfe på blogger og nettsider, og blir overveldet av alt det morsomme, fine og stilige som folk lager der ute. Og så klør jeg i fingrene etter å løpe ut i verden og lage sånne fine ting JEG OGSÅ! Jeg vil nemlig også sy meterlange vimpler i rosa og turkis, henge opp i trærne og ha sommerfest med alle de jeg er glad i!


... Jeg vil også lete etter små loppemarkeder og bruktbutikker, finne morsomme gamle ting som kan males, lakkes eller sprayes. Sånn som disse kule lysestakene - hadde ikke de vært PERFEKTE på et langbord under de vimplene jeg skulle sy?


Og så vil jeg sy sopper, sånn som Den Gode Feen. Lyse, lette og glade sopper, som kan pynte opp i kjedelige stuer. Eller lage elefanter med artige stoffer, sånn som Feen også gjør.


... jeg lengter hjem til symaskinen, til tunikaene der lommene skal fjernes, til den gamle gardinen som skal bli dekkebrikker, og aller mest til den gamle olabuksen som er klippet opp og skal bli omgjort til skjørt. Det kan da ikke være så vanskelig?



... jeg vil også male møblene mine i en skikkelig knallfarge, sånn som Smileull gjorde med sitt piano. Ok, så har jeg ikke noe piano, men jeg har da sikkert noe annet som trenger et malingsstrøk? (bortsett fra veggene i stua, det er ikke noe kreativt og morsomt å male...)



... jeg vil også lage kule knapper trukket i gamle stoffrester, sånn som Blomsterpiken. De skal selvfølgelig festes på noen søte små kjoler som jeg syr (etter at jeg har laget de hagefestvimplene), eller kanskje på noen plagg jeg strikker i knallfarger?



... jeg lengter hjem til Photoshop, til bildebunken min og til de haugevis av gratisvektorene som ligger på nettet. Jeg vil lage bursdagskort til fadderbarnet mitt som fyller 1 år på torsdag, og som skal feires til helgen. Et kort med masse farger, bilder fra året som har gått og med ordentlig bursdagsfølelse. Etterpå vil jeg lage kort til Mannens fadderbarn, som fyller 1 år om 1 måned. Og så har svigermor bursdag straks, hun må jo også få kort? Og kanskje en tale? Eller en liten quiz om seg selv?


... jeg vil også lage verdens kuleste babysokker, som Handmade Vibeke har gjort i dag. De kan gjerne være turkise og grønne, eller kanskje jeg kan bestille rødt og oransj garn fra Pickles??




Alle de tingene og cirka 100 andre har jeg lyst til å gjøre. Helst nå med en gang. Det kalles kreativt kaos i hodet, og jeg tror ikke det finnes noen annen medisin enn slapsregn, søle og novembermørke. Inntil videre har jeg visst ikke tid til å jobbe en gang!