Kvinnedag, sier du?

"Kvinnedag?" sa en kollega i dag tidlig. "Ja, og når er det liksom mannedag, a?"

Jeg så hardt på han. Og så freste jeg. For en ting er at jo, det finnes en mannedag, den feires 19. november og er laget for å fokusere på menns helse, fremme likestilling og forsterke positive mannsroller. En annen ting er at en sånn holdning om at vi ikke trenger en kvinnedag må da være litt gammeldags?

Joda, jeg vet at vi kanskje er ferdige med 70-tallets aborttog og brenning av BH-er. At kvinnedagen er 100 år gammel i dag, og at den ble startet for å kjempe for rettigheter som vi jenter tar for gitt. Stemmerett, for eksempel. Eller retten til selvbestemt abort.


Jeg vet også at jeg ikke føler meg spesielt undertrykt i hverdagen min. Pappa har lært meg at jeg kan få være med å flislegge like mye som lillebror kan, mens mamma har vist meg at man fint kan være en likestilt kvinne selv om man tilfeldigvis liker å gjøre feminine ting som å strikke. Jeg har tjent mer enn Mannen i noen år, men nå tjener vi cirka like mye. Jeg stemmer, jeg kjører bil, jeg går i høyhælte sko hvis jeg vil, men forlanger å si min mening likevel.


Men at vi derfor ikke trenger en kvinnedag? Tja, da har jeg flere ord å si til deg: Burkaer. Hijab. Å måtte hoppe etter Romøren. Tvangsekteskap. Mannlige sjefer som tror de kan si hva som helst til kvinnelige ansatte. Kjønnslemlestelse. Seksualisert vold. At bare gutter blir spurt om å være ledere. Manglende likelønn. At kvinnelige politikere konsekvent kalles ved fornavn, mens de mannlige også får etternavn. Eller som jeg opplevde i dag: på vårt ledermøte var det 3 kvinner og 11 menn. Likestilling my ass, liksom.

Så jo, jeg markerer kvinnedagen. Ikke for at jeg ønsker å bli så voldsomt LIK som alle menn rundt meg, men fordi jeg vil være like mye VERDT. Og først og fremst fordi det finnes enormt mange kvinner i verden som ikke har de samme rettighetene som meg, og som fortjener at vi alle setter fokus på dem. Til alle dem, og alle andre flotte kvinner som jobber for likeverd: Gratulerer med dagen!

PS: Det finnes også områder hvor kvinner har fordeler framfor menn som de kanskje ikke burde hatt. Barnefordelingssaker er et godt eksempel. Så kanskje vi etter hvert kan utvikle 8. mars til en kjønnsdag, der vi kjemper for likeverd mellom kjønnene på alle fronter?